De fleste eksisterende norske stavkirkene ble reist i årene 1150–1350. I middelalderen fantes liknende kirketyper over hele Nordvest-Europa. I Norge hadde man lange tradisjoner med bruk av trevirke både for bygging og i kunst. Derfor ble det utviklet en egen byggeteknikk for bygging i tre - som stavkirkene.
Det fantes trolig mer enn 1000 slike kirker - men på grunn av blant annet svartedauen og reformasjonen, forsvant mange av dem. I 1650 var det rundt 270 stavkirker tilbake, og i neste hundreårsperiode forsvant 136 av disse. I dag er kun 28 tilbake - flere av dem på Vestlandet.
Stavkirkene kjennetegnes hverken av dragehodene eller de utskårete portalene, men reisverket av såkalte "staver". Dekorasjonen av stavkirkene er en fascinerende blanding av kristendommens såvel som vikingtidens symboler.
Norges eldste stavkirke er Urnes stavkirke i Luster ved Sognfjorden. Kirken er oppført på UNESCOs liste over verdensarv. Stavkirken fra 1150 tilhørte en velstående familie og er rikt dekorert innvendig.
Borgund stavkirke i Lærdal ved Sognefjorden er den mest besøkte og mest fotograferte. Det er også den best bevarte stavkirken. Flere runeskrifter har blitt funnet på kirkeveggene.