En fjord er en dyp, smal og langstrakt hav- eller innsjørenne med bratt land på tre kanter. Åpningen ut mot havet kalles for fjordens munning og er ofte grunn. Fjordens innerste del kalles fjordbunnen. Er havrenna bredere enn den er lang, er det en bukt eller en vik.
Fjordene er blitt dannet ved at gigantiske isbretunger gjennom flere istider har formet landskapet. En fjord er således et U-formet undersjøisk dalføre, og på Vestlandet er denne dalen ofte omkranset av et dramatisk fjellandskap. Foran brearmen ble det avsatt en endemorene av grus og sand som dannet en undersjøisk barriere, gjerne kalt «fjordterskler» eller «ra», steder der fjorden er grunnere.
Denne grunne terskelen i fjordmunningen gjør at fjordene ofte er roligere enn det åpne havet, og fjordene er dermed ofte naturlige havner.
Fjord er et av de få norske ord som er blitt internasjonale, spesielt i engelsk hvor det benyttes direkte. Fjord kommer fra det norrøne fjǫrðr. Dette stammer i sin tur det prehistoriske indoeuropeiske ordet *prtús, avledet av *por- eller *per, det vil si «gå», «passere» eller «å sette over på den andre siden». Fjord i grunnbetydningen «der man ferder over» har da samme opprinnelse med ordet «ferd» (reise), engelske fare. Verbet fare og substantivet ferje, engelske ferry, er av samme opprinnelse.
Den lengste fjorden i verden er Scoresbysundet på Grønland (350 km), men Vestlandsregionen kan skilte med de to neste plassene på listen, med Sognefjorden i Norge (204 km) og Hardangerfjorden i Norge (179 km).
Utforsker du Fjord Norge, er det "vannets historie" som utfolder seg. Fjordene er skåret ut av et opptil 3 km tykt ismassiv som dekket Nord-Europa gjennom en serie med istider. Skuer du opp mot fjelltoppene fra verdens smaleste fjord; Nærøyfjorden, aner du de enorme naturkreftene som har vært i sving. Her reiser du i kjølvannet av handelsskuter og fiskebåter. Det meste av landskapet er uforandret siden vikingene heiste seil og seilte mot fjerne kyster.