En fergeferd innover Nærøyfjorden tar deg med rett gjennom eventyret. Turen blir ikke mindre interessant med et levende leksikon av en kaptein.
Foto: Anne-Mette Landmark
Høst i Sognefjorden. Ser du "bildet" i fjellsiden?
Foto: Anne-Mette Landmark
- Dette opplever du ikke fra veien, sier Torolv Rosseland, kaptein på fergen ”Fjærlandsfjord” som bringer oss fra Gudvangen til Flåm.
Han omfavner romslig landskapet rundt seg med en håndbevegelse. Stirrer ettertenksomt på kampesteinen i fjæra, som det sies at en hulder kastet dit – i ren forbannelse. Om du lar deg gripe av sagn, eller fakta om isbreenes inngrep i naturen, får være opp til den enkelte. Selv griper den gode kaptein etter kikkerten med jevne mellomrom. I tillegg til å sørge for en trygg ferd for et par hundre turister fra alle verdenshjørner, lar han seg etter mange års fartstid fremdeles fascinere av Nærøyfjordens trolskhet.
Tobakksdyrking på fjellgårdene
Ettersom vi beveger oss innover eventyrlandskapet er det forståelig nok. På sitt smaleste er fjordarmen av Sognefjorden bare 250 meter bred. Rundt oss strekker mektige fjell seg opp mot knallblå himmel. Glitrende fjelltopper speiler seg stolt i vannkanten - vel vitende om sin plass på UNESCOs verdensarvliste.
- Visste du at bøndene dyrket tobakk inne i Undredal på 1800-tallet? Det var en viktig ”attåtnæring” for dem, konstaterer Rosseland.
Det sies faktisk at bønder i Sogndal dyrket 1800 kilo tobakk de beste årene. I 1899 dekket tobakksåkrene i kommunen 12 dekar. Det var et tørt og mildt sommerklima som skapte grobunn for tobakken som ble solgt til norske fabrikker...
Men i dag er luften skarp og klar. Vipper mellom høst og vinter. Lekende seler, niser og kajakker danner døsige krusninger som bølger mykt mot foten av fjellene, med topper som tilsynelatende holder himmelen på plass. Innimellom dukker det opp stupbratte daler som strekker seg ned til fjordene med små gårdsbruk. Dette er det villeste, vakreste og mest dramatiske norsk natur har å by på.
- Se der! Litt mer til venstre. Ser du hva det er?
Munch i Sognefjorden
Kapteinen griper tak i armen min og peker mot fjellene. Mot formasjoner og skygger som minner om alt fra ”Skriket” av Munch, til en trollkjerring som soler seg i fjellsiden.
- Jo mer du ser etter, jo mer oppdager du. Det er som å jobbe i et foranderlig maleri. Hver dag byr på noe nytt. Avhengig været skaper skyggene ulike ”bilder” i naturen.
Digitalkameraet ligger klart. Vel hjemme fra jobb, fortsetter han sine studier av landskapet på pc.
- Jeg blir aldri lei, understreker han.
Hvilke andre reisemål på vestlandet vil du anbefale?
- Kommer jo an på årstiden. Egentlig er det ingen steder på vestlandet som kommer opp mot dette. Men kysten fra Bergen til Måløy, inn i mellom holmer og skjær, og nesten ut i havet, er både frodig og karrig. Indre Nordfjord er også frodig. På landjorden har vi Jostedalen og Sognefjellet. Jeg glemmer aldri da snøen falt om høsten. Fargespillet på et frostig Vikafjell var fantastisk. Slikt varer bare et par dager, men er man heldig å få det med seg er det en opplevelse i seg selv.