- Bergen er det eneste stedet i verden med et snaufjell omtrent midt i sentrum. Du har ikke vært i Bergen før du har vært på Ulriken 643, sier Christian Foss, som har gjenskapt ikonet Ulriksbanen.
Foto: Anne-Mette Landmark
Foto: Ulriken643
643 bergenske meter over havet ligger det høyeste av Bergens syv byfjell; Ulriken. I tillegg til milevis med turstier, nylig gradert etter farger for alle nivåer, møter du utsikt langt utover Bergens grenser - til øyer, fjord og fjell.
I 2009 gjenåpnet Ulriksbanen i sterkt oppgradert utgave. Nytt er også byens høyestliggende serveringssted, ”sky: skraperen” panoramarestaurant, hvor kokken Arthur serverer lokalmat med de beste råvarer.
Megleren som ble reiselivsmann
Mannen bak nye Ulriken er investor og prosjektutvikler Christian Foss.
- Jeg har gjort dette av kjærlighet til byen og til Ulriken spesielt. Det var her jeg tjente mine første kroner som gjorde det mulig å kjøpe min første hybel. Med en investering her oppe på over 30 millioner norske kroner, var det nok mer hjertet enn lommeboken som stod bak. Hadde jeg kun tenkt på penger, ville jeg investert pengene mine annerledes, sier den unge mannen som egentlig hadde ambisjon om å bli eiendomsmegler.
Karrieren holdt i 45 minutter. Isteden satset han på reiseliv.
- Jeg rakk èn visning. Så fikk jeg tilslag på et gammelt hotell i sentrum. Jeg hadde ikke tid rett og slett, ler eiendomsutvikleren, som nå har breddetilbud som målsetning.
På Ulrikens meny står blant annet klatring, rappellering og paragliding – eller bare en enkel kopp kaffe mens du nyter landskapets dramaturgi bak panoramavinduer fra gulv til tak; spillet mellom skyer, sol og regn. En populær familieaktivitet er å finne ”dyrespor” ved hjelp av GPS som du kan leie. Dyresporene er avstøpt på keramikkuber som er gjemt på lure steder i naturen.
- Vi har som målsetning at folk skal kjenne på at de har en kropp, og at de lever og mestrer noe annet enn det de gjør til hverdags.
Et tilbud for alle
- Ulriken skal være for alle. Unge som eldre. Det – var ingen enkel oppgave, understreker Foss.
For det har seg blant annet slik, at mye av bergensernes identitet er befestet i byfjellene, og i slike sammenhenger kan man forvente seg engasjement. Under restaurasjon av de gamle gondolene ville Foss at de skulle sandblåses og fremstå i grå aluminium, noe som resulterte i et skred av negative reaksjoner. Og bergenserne fikk viljen sin. I dag er ”Perle” og ”Bruse” igjen gul og rød - slik de har vært siden 1960…
- Man skal være ganske ydmyk for å sette i gang et slikt prosjekt, smiler Foss, som underveis har rådført seg med turlag, byfjellsrådet, skoler og reiselivsklasser for å så entusiasme.
Ujålet arkitektur
I tillegg til å hanskes med bergensk ”opposisjon”, så Foss det som en livsoppgave å utforme et arkitektur- og interiørlandskap som skulle gjenskape bredde.
- Vi vil at Ulriken skal være moderne men ujålet, noe som var en arkitektonisk utfordring. Derfor valgte vi norske solide materialer som glir inn i naturen.
Ingen bilder preger veggene. Her oppe skaper de nemlig seg selv - og er foranderlige. En følelse av å sitte midt i naturen, men med hjemmets komfortable lunhet rundt seg, kombineres med gleden av rolig frihet. Det hele er basert på nytenkning men med det urnorske godt forankret i bunn – og detaljer. Disken veier med sin utforming 1,5 tonn, og kommer fra et steinbrudd i Sandviken.
- Jeg hopper aldri bukk over viktige ting. Det finnes heller ingen lette løsninger. Å rive et bygg eller å frakte materialer med helikopter i stiv kuling, byr virkelig på utfordringer. Men jeg liker å innfri det jeg lover. Mange lurer på om jeg er litt gal.
Er du det?
- Ja – jeg liker å kjenne at det buldrer litt i magen, avslutter Foss.