Fjellturer og vandring

Vannsport og padling

Klatring, juving og zipline

Bar og pub

På egen hånd

Butikk og kjøpesenter

Restaurant

By-sightseeing

Kafé og bakeri

Fiske

Gjestehavner

Vandrerhjem og gjestgiveri

Camping

Hotell

Lokalmat

Fornøyelsesparker

DNT og fjellstuer

Fast food og gatekjøkken

Arkitektur og kulturarv

Båtturer og fjordcruise

Kunst og museum

Båt og ferge

Sport

Musikk

Akvarium og dyreparker

Pakketurer

Spa og sauna

Hytter og feriehus

Turistinformasjon

Teater og scenekunst

Aktivitets- og familieparker

Strender og badeplasser

Buss og tog

Festivaler

Der Ritlandskrater in Hjelmeland, Ryfylke, ist ein einzigartiges Naturgebiet. In und um den Krater herum finden Sie Spuren von 500 Millionen Jahren Erdgeschichte, Auswirkungen des eigentlichen Einschlages, fossilenreiches Berggestein und im Naturschutzgebiet Øyastølmyra sind seltene Bergpflanzen zu entdecken. Sie brauchen reichlich Fantasie um den Kraterform in der Landschaft zu erkennen, aber auch wenn Sie kein Geologen sind, ist es ein wunderschönes Wandergebiet.

  Von Kleivaland folgt man dem Wanderweg/ markierten Pfad zum Unterstand mit reizvollem Blick auf en Ritlandskrater.

About 500 million years ago, a meteorite hit the earth and created a 2.7 km wide and 400 m deep impact crater in a shallow sea. The crater was filled with marine sediments and later geological processes buried it deeply under the ground. But erosion and the relentless action of water and ice brought this geological treasure back to the surface close to the Ritland farm in Hjelmeland, Ryfylke, on the border of the Vormedalsheia protected landscape area. 

The crater is easily accessible and essentially untouched, and the area shows, with a bit of help, the history of this violent event and what happened afterwards. In and around the crater, you can find evidence of 500 million years of geological history. You can also find traces of the impact itself, fossil-rich mountain rock and unique mountain plants in e.g. Øyastølmyra natural reserve.

  Hiking to Ritlandskrateret From Kleivaland, follow the marked trail to the lean-to shelter, enjoying a view of Ritlandskrateret.

  

When the Ritland meteoroid hit the earth, the Ritland area was a shallow sea with a clay bottom. The meteoroid was about 100-150 m wide and traveled with a speed of 20 km/s towards the earth. A tremendous amount of energy was released when the meteoroid hit the ground. The meteoroid evaporated and disappeared and a crater 2,7 km wide and 400 m deep was created. The mountain rocks in the wide area where broken by the impact and the temperature became so high, that the rocks near the place of impact melted and created a special type of rock, called suevite.  Water and rocks were thrown up in the air for more than 3 km and flung more than 4 km away from the impact site. 

The mountain rocks contained small grains of quartz mineral, whose very crystal structure was shocked and changed by the force of the impact. There's only one natural event that can create this kind of changes and that's a meteorite impact! Afterwards, the crater was first filled with stone and rocks that slipped down from the steep crater edge. Later the crater was filled with clay and sand, and maybe other sediments.  

About 200 million years after the impact, the western mountain chains in Norway were built and the crater was pressed more than 4 km under the ground by the overlying mountains. Due to the heat at these depths, the clay layers were transformed to shale, sand to sandstone and the broken mountain rocks to hard rocks, like granite. 

Later in geological history, glaciers and rivers partially removed the top layers and erosion took away the major part of the crater edge and shale inside the crater. But the eastern part of the crater was preserved, just like we can observe it today.

Ritlandskrateret byr på en unik naturopplevelse. I og rundt krateret kan man lese om 500 millioner år med geologisk historie fra når en meteor slo ned i Hjelmelandsheiene i Ryfylke. Dessuten finnes spor av nedslaget, fossilbærende bergarter og sjeldne fjellplanter, bl.a. i Øyastølmyra naturreservat. Det skal litt fantasi til for å se kraterformen i terrenget, men selv om du ikke er geolog, er dette et nydelig turområde.

  Tur til gapahuken ved Ritlandskrateret: Turen er ei rundløype der målet er gapahuken med utsikt over meteorittkrateret på Ritland. I gapahuken finner du informasjon om krateret. Rundløypa følger for det meste traktorvei fra parkering på Kleivaland og opp til gapahuken. På returen kan du om du vil gå stien ned til STF si merka løype til blant annet Melands Grønahei og Kleivaland, eller du kan ta samme veien tilbake. Turen går stort sett i lett terreng og på godt underlag. Rundløypa er ca 6-7 km og du bør beregne ca 2 timer tur/retur.

  

Da Ritlandsmeteoriden slo ned var Ritland et grunt hav med noen få meter leire på bunnen. Meteoritten hadde mest sannsynlig en diameter på 100-150 meter og beveget seg mot jorden i en hastighet på ca. 20 km/s. Energien som ble frigjort ved nedslaget førte til at meteoritten fordampa og ble borte og et krater på 2,7 km i diameter og 400 meter dypt ble dannet. Grunnfjellet i hele området ble knust og temperaturen ble så høy at grunnfjellet i treffområdet smeltet og ble forvandlet til en helt spesiell bergart som kalles Suevitt. Vann og stenblokker ble kastet mer enn 3 km og fordelt ut på et område på 4 km. Bergartene inneholder bl.a små korn av mineralet kvarts. Kreftene i nedslaget var så store at krystallstrukturen i kvartskorna fikk «sjokk» og ble forandre.

Funnet av disse «sjokka» kvartskorna er grunnen til at en med sikkerhet kan si at det var et meteorittnedslag som forma Ritlandskrateret. Etterpå ble krateret fylt først med stein og grus som raste ned de bratte kraterveggene. Deretter ble det fylt med leire, sand og kanskje ander sediment. 

Ca 200 millioner år etter nedslaget ble Norges vestlige fjellkjede bygd og krateret ble presset ned av overliggende fjell til mer enn 4 km under bakken- På grunn av varmen og trykket på slike dyp ble leiren forvandlet til skifer, sanden ble til sandstein og det knuste grunnfjellet til hardt fjell. 

I den senere geologiske historien har isbreer og elver fjernet det meste av dette topplaget og erosjoner har tatt med seg en del kraterkanten og skiferstein inn i krateret. Likevel ble den østlige delen av krateret bevart, slik at vi kan se det i dag.

Ritlandskrater

Kontakt

Einrichtungen

Wo ist Ritlandskrater?