Høyanger var ein av dei fyrste industristadene i Norge til å ta i bruk vannkrafta. Opplev historia på Høyanger industristadsmuseum eller prøv deg opp trappene langs med røyrgata. Høyanger har òg eit flott badeland til glede for både små og store.

Aktiviteter i Sognefjorden

Les mer om utvalgte sted og attraksjoner fra Sognefjorden.

Sogn Aqua - kveiteoppdrett

Sogn Aqua AS har løftet Sognefjorden inn på land i et 10.000 m2 stort basseng i Ortnevika. Her fôres og stelles Glitne-kveita med stor omsorg av erfarne røktere. De utvikler et helt spesielt forhold, oppdrettskveitene og de entusiastiske og erfarne røkterne i Sogn Aqua. Kanskje ikke så rart når det tar fire år fra de 300-500 gram store flatfiskene settes ut i gigantbassenget i Ortnevika, til de har nådd slaktevekten på rundt fem kilo. Det meste av fôringen i Vestlandets største utendørsbasseng skjer automatisk. Men kveitene håndfôres daglig i tillegg. Du tror det ikke før du ser det Fra pilotprosjekt og forsiktig oppstart i Slantevika i 2010, er Sogn Aqua AS godt i gang med å gjøre landbasert kveiteproduksjon til industri. Girskiftet kom i 2016. Da sto det imponerende landanlegget i Ortnevik klart, og innsettet av yngel ble tidoblet. I 2018 nærmet årsproduksjonen seg 200 tonn. I 2019 skal den dobles. Innen tre år er målet en årsproduksjon rundt 700 tonn. For å komme dit: For å komme til Norges største landbaserte kveiteoppdrett, kjører du nordover fra Bergen på E39, forbi fergeleiet i Oppedal og videre inn på fylkesveg 8. Følg vegen videre over Ikjefjordsbrua og sving skarpt til venstre etter smale Førsund bru. Fylkesveg 92 er kronglete, men er verdt turen: Du møtes av et 10.000 kvadratmeter stort sølvspeil, når kveitefarmen reflekterer den lave senvintersola. Areal viktigere enn volum  Anlegget består av ti 150 meter lange renner, som ligner avdelte svømmebaner i et basseng. Hver renne har et bunnareal på 1.000 kvadratmeter. – I kveiteoppdrett er arealet viktigere enn antall kubikk. Vi tror vi skal kunne produsere over 50 kilo kveite på kvadraten, sier driftsleder Jan Even Østerbø, og avslører at vanndybden i anlegget ikke er mer enn 80 centimeter. Råvannet som hentes opp fra 100 meters dyp i Sognefjorden, holder 8-9 grader hele året gjennom. Oksygenmetningen løftes fra 80 til 100 prosent, og 80-90 prosent av inntaksvannet gjenbrukes. Hver av de 150 meter lange svømmebanene har fem fôringspunkter, hvor en velkjent raslelyd høres når fôret skytes ut. Aqua Pioneers  

Siplo Skisenter

Siplo skisenter ligg i Høyanger i Sogn og fjordane. Skisenteret vert dreve på dugnad, og årleg vert ca 3000 dugnadstimar lagt ned for å halde det i drift. Siplo skisenter fekk kulturprisen i 2005. Driftsansvarleg: Jan Milde (jan[at]siplo.no) Fakta langrennsløyper Lysløype 2,5 km Turløype til Synken: 5 km Fakta alpintbakken Fabrikkat: Puma Bygd: 1983 Gjennomsnittleg helling 23,3° Skrålengd 688 m Brattaste helling 37° Høgdeulikskap 272 meter Kapasitet 510 pers/t Snøggleik 3.37 m/sek evt. 12.km/t Året etter at trekket vart bygd bestemd av Veritas at den brattaste hellinga i skitrekk ikkje skulle overstige 35°. Det betyr at Siplo Skisenter har ei av dei brattaste hellingane i ein skibakke i Noreg! Litt historie Henta frå og revidert / fritt etter ei skuleoppgåve av Christer K. Astor og Kristian T. Solheim skreiv i 2006 I forbindelse med kraftutbygginga i Høyanger pa slutten av 70-talet missa Høyanger eit viktig skiomrade, «Appelsinhaugane». Omrade vart gjort utilgjengeleg på grunn av heving av vasstaden. For å kompensere for dette tapet vart det bygd ein skiheis, same som i dag er Siplo Skisenter. Trekket vart ferdig i 1983. Høyanger kommune vart pålagt driveplikt for anlegget. Skiheisen/Siplo Skisenter har sidan oppstarten vert drive på dugnad av Idrettslaget IL Høyang og privatpersonar, med økonomisk støtte fra Høyanger kommune. Anlegget omfattar i tillegg til Skiheis og bakkar; 2,5km lysløype og 7,5km med skiløype langs Bergsvatn til Synken. Dei forste 10 åra vart trekket for det meste styrt av alpingruppa. Dei 3 -4 neste ara var det Jan og Andor Milde som heldt på, og seinare kom og Steinar Moritsgard inn i biletet. I år 2000 var det ingen som ønska å halde fram, eller overta drifta ved Siplo Skisenter. Anlegget var delvis nedslite og i dårleg forfatning. 16-17 skientusiastar frå Høyanger Raude Kors Hjelpekorps bestemte seg derfor for å overta drifta av Siplo Skisenter, og skiløypene rundt. Skisenteret disponerte 2 trakkemaskiner, ein frå 1975 og ein frå 1979. Det første som måtte gjerast var a erstatte den eldste maskina med ei ny ei. Prisen for trakkemaskina var heile 500.000 kr. Høyanger Raude Kors gav 50.000kr + 70.000kr i Iån. Resten vart finansiert av Høyanger Kommune, Hydro og Fundo. Den nye trakkemaskina vart ein 91 -modell Prinoth T4. Stiftinga Siplo Trakkemaskindrift vart no oppretta fordi styret i Høyanger Raude Kors hadde fått darlige tilbakemeldingar. «Pengane til Hjelpekorpset skal ikkje ga til a finansiere slikt utstyr». Siplo Trakkemaskindrift driv i dag framleis Siplo Skisenter. Hovudmalsparagrafen er  «å oppretthalde eit best mogleg skitilbod for befolkninga i Høyanger, og å tilbake føre økonomiske midlar som blir skapt i skiomradet Siplo». Stiftinga disponerar i dag ein 91-modellen Prinoth T4 mlvinsj og ein 94-modell Prinoth T4S. Den nyaste vart kjøpt inn i juli 2005 brukt, frå Sverige. Jan Milde meinar det i dei fyste leveåra til trekket kom over 100 000,- kr. inn i billettinntekter til skitrekket. EIn av grunnane var at heile familien var i skitrekket. Tendensen i dag er at ungar og ungdom køyrer i trekk, medan far og mor er på tur...

Planlegg reisen din!

Vil du oppleve dype fjorder, høye fjell, landskap som tar pusten av deg, kultur og de ekte, vestnorske smakene? Da har du kommet på rett sted!

Finn aktiviteter, overnattingssteder, kulturopplevelser og spisesteder for å fylle ferien din med det beste av hva Vestlandet kan by på.