Historien som formet det norske industrieventyret

Historiene gjør at naturopplevelsene får en ny dimensjon, og i dag kan du lære om den unike vannkraftshistorien og industrihistorien på Vestlandet ved å besøke de historiske stedene. Det er kunnskapen om hvordan Norge og Vestlandet ble bygget, og hvorfor Norge har sin industrielle posisjon i dag.

De kalles Norges katedraler, vannkraftverk, museer og visningssentre som finnes langs Vestlandskysten, og som skjuler en rik og spennende natur-, kultur- og industrihistorie helt tilbake til 1800-tallet. Faktisk så kan du lage en egen rundreise som forteller den spennende historien fra da gårdsbruk ble til bygder og byer, da den industrielle revolusjon traff Vestlandet med sin store naturressurs – vannkraften.

Flørli - fra vannkraft til smelteverk

Flørli er i dag kjent for å ha verdens lengste tretrapp, med sine 4.444 trappetrinn opp til Ternevassdammen og fantastiske utsikt over Lysefjorden. Trappene stammer fra starten av 1900-tallet, da A/S Flørli Kraft- og Elektrosmelterverk begynte å produsere stål til den tyske våpenindustrien. Etterspørselen etter stål var enorm, men arbeidet med å bygge opp demninger og rørgater med ren muskelkraft opp de 740 meterne var en større jobb enn først antatt. Noen år ut i byggeprosessen, ble det etablert en skinnegang med vogner opp fjellsiden, samt tretrappen som i dag er blitt en stor attraksjon.

I 1916-1917 stod kraftstasjonen i Flørli klar, med sin karakteristiske jugendstil. I dag kan du lære om Flørli sin unike historie og bli med på guida bygdevandringer i bygda for å lære mer om anleggshistorien, fra tiden Flørli var et levende kraftsamfunn helt frem til dagens Flørli.

Sauda – vannkraft og gruvedrift i Allmannajuvet

Området rundt Sauda by og Saudafjorden bærer på en fantastisk historie som stammer helt tilbake til slutten av siste istid. Da vandret folk til Skandinavia og bosatte seg i Sør-Norge. Produksjon og eksport av tømmer utgjorde en viktig del av handelsperioden helt frem til 1700-tallet, før gruvedriften overtok på 1900-tallet, og det ble utviklet bysamfunn knyttet til gruvedrift og metallindustrien. De gamle sinkgruvene i Sauda var i drift fra 1881-1899, og i denne perioden ble det utvunnet 12000 tonn med sinkmalm med energi fra ren norsk vannkraft. Gruveområdet er i dag omgjort til museum, der du kan lære mer om den spennende historien.

Sauda III fra 1930 er et av 27 kraftverk som i 2006 ble vurdert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som spesielt verdifulle kulturminner fra norsk kraftproduksjon, og kraftverket markerte starten på utbyggingen av Saudavassdraget i 1914. Krafthistorien i Sauda kan oppleves med guida gruveturer i Allmannajuvet, eller du kan besøke Åbøbyen, der du kan se hvordan arbeiderne og funksjonærene ved smelteverket levde.

Suldal – symbolet på norsk vannkraftshistorie

Suldal er en av de viktigste kraftkommunene i Norge, og produksjonen står i dag for åtte prosent av det årlige kraftforbruket i landet. Den over hundre årige krafthistorien i Suldal startet i 1913, da det ble bygget kraftverk, med rørgater og kraftstasjon, stolpereisning og ledningsnett. Sand kraftstasjon var den første kraftstasjonen i Suldal, og ble et symbol på kraftutvinningen på Vestlandet da Norsk Hydro overtok rettighetene til Røldalsvassdraget og Suldalsvasdraget. Målet var å sikre vannkraft til deres fremtidige aluminiumsverk på Karmøy. Det ble det største industriprosjektet i Norge. I 1974 ble Nord-Europas største kraftutbygging, Ulla-Førre startet, og på kort tid vokste innbyggertallet med over 1000 innbyggere, og fikk stor innvirkning på lokalsamfunnet i Suldal. Anlegget er i dag det største vannkraftanlegget i Norge, med en effekt på 2100MW, 7,5% av produksjonskapasiteten i Norge. I 2018 begynte arbeidet med å bygge den 720 km lange kabelen til England, som i dag gjør at Norge kan kjøpe vindkraft fra Storbritannia, i bytte mot norsk vannkraft. Kabelen har utgangspunkt i Kvilldal i Suldal. Vannmagasinet Blåsjø kan i dag lagre opptil seks prosent av årlig kraftforbruk i Norge, og kan besøkes i sommersesongen via bil eller sykkel. Området er også kjent som et flott turområde.

Ruten fra Ryfylke via Suldal og til Sauda (via Røldal) bærer på den beste samlingen av historiske og moderne arkitektoniske verk i Fjord Norge. Designhotellet Energihotellet på Nesflaten er et eksempel, og et godt utgangspunkt for å oppleve Suldal. Hotellet ble tegnet av arkitekt Geir Grung, i samarbeid med Røldal-Suldal kraftbyggingen. Ved Laksestudio på Lista finner du det viktigste formidlingsstedet for krafthistoria, der besøkende kan oppleve hvordan kraftproduksjonen er koblet opp mot vern av natur og dyremangfold i regionen. I dag har Suldal kommune fått merket som Bærekraftig Reisemål.

Ullensvang/Tyssedal/Odda - industribyen i Hardangerfjorden

Industribyen Odda i Ullensvang kommune er i dag kjent for å være et av Hardangers beste utgangspunkt for noen av Norges mest kjente naturattraksjoner – som Trolltunga. Kontrastene mellom menneskeskapt industri og den vakre naturen oppleves på mange måter. I Tyssedal finner du Kraftmuseet, et kulturhistorisk museum om et teknisk industrielt kulturminne. Hele anlegget ble fredet av den norske riksantikvaren i 2000, og her fårdu høre den spennende kraft- og industrihistorien fra tidlig 1900-tallet. Du får høre hvordan vannkraftproduksjonen har preget regionen, og se utviklingen i Ullensvang fra 1900-tallet og frem til i dag.

Du kan også bli med på en tur inn i rallarens rike, og se hvodan arbeidet ble utført. Historien om vannkraft får du også i Odda sentrum, der du kan lære om hvordan samfunnet utviklet seg i takt med industriens inntog. I Lindehuset ser du ulike utstillinger i et røft og interessant industribygg, og oppleve foto, dans og lyd i formidling av historiene. Interaktive utstillinger og eksperimenter i Kraftlabben gjør opplevelsene spennende for både voksne og barn.

Eidfjord – kraftstasjonene som doblet innbyggertallet

Helt i enden av den vakre Hardangerfjorden, langs Riksvei 7 - hovedårene mellom øst og vest, Ligger Eidfjord. Mest kjent for den fantastiske Vøringsfossen og opplevelser i Norsk Natursenter I Øvre Eidfjord, og kanskje mindre kjent for sin krafthistorie. Det var nettopp på grunn av krafthistorien at innbyggertallet i bygda vokste til det dobbelte da anleggsarbeidet startet, og de to kraftverkene Sy-SIma og Lang-Sima kraftverk åpnet i 1980.

Disse to kraftverkene var to helt uavhengige system, og de har ingen forbindelse med hverandre. Anleggene er imponerende av flere grunner; De to kraftstasjonene inne i stasjonshallen ligger 700 meter inne i selve fjellet. Stasjonshallen er 200 meter bred, og 400 meter høy. Hovedmagasinet til Sy-Sima er søsterdammen. Herfra går vannet gjennom en 14 kilometer lang tunnel til Rembesdalvatn, før den fortsetter gjennom en ny tunnel på 6,7 kilometer til Kjeåsen. Herfra og ned til kraftverket er det en stålpansret trykksjakt, vannet forgreiner seg til aggregat 1 og 2. I dag er de to kraftverkene til sammen Norges nest største, mål i installert effekt. Sima kraftverk er et besøkskraftverk med mange besøkende hvert år. Et stort antall tunneler og dammer viser omfanget av den store kraftproduksjonen, som ligger som en skjult energiskatt inne i fjellet i Eidfjord.

Høyanger - nasjonalparkkommunen drevet av vannkraftshistorie

Høyanger har spilt en helt spesiell rolle under industrialiseringen av Norge på 1900-tallet. Fra å være en bygd med bare 13 gårdsbruk og husmannsplasser inneklemt mellom fjellene innerst i fjordarmen, gjorde fossekraften at industrien kom til bygda, og etter flere oppkjøp og videresalg av fosserettigheter frem mot år 1911, kunne industrieventyret på alvor skyte fart i Høyangerfjorden. Kraftanlegg 1, som omfatter kraftstasjonen, rørgater, trallebane, trapper og dammer i fjellet, ble bygget i 1916-1917. Utviklingen av Høyanger som samfunn, som industribygd og tettsted, kan oppleves på Høyanger Industristadmuseum i Byporten i Høyanger.

I tilknytning til infrastrukturen som ble bygget opp, kan man i dag også lære om kraftindustrien og hvordan samfunnet utviklet seg gjennom historien. Kraftduoen i Høyanger er et eksempel, der to turer i ett viser kraftproduksjonen før og nå, og danner en tematisk ramme, med overnatting på Øren Hotel. Byvandringsløypa gir også unik innsikt i historien til Høyanger, og betydningen av vannkraft for den lille vestlandskommunen.

Årdal - metallindustri og avansert kraftteknologi

Nasjonalparkkommunen Årdal, som består av tettstedene Årdalstangen og Øvre årdal, ligger innerst i Sognefjorden, med Utladalen som inngang til Jotunheimen. Årdal er i ferd med å ta form som et populært reisemål, mye på grunn av sin nasjonalparkstatus og historiske Rallarvegen. Men kommunen er også kjent for sin krafthistorie, som formidles på ulike vis. Årdal åpnet visningssenteret i juli 2022, og her kan du få innsikt i metallindustrien fra 1700-tallet og frem til i dag.

Du lærer om aluminiumsproduksjonen, bruken av avansert teknologi i tungindustrien, og fokus på bærekraft i industrien. Årdal visningssenter finner du i de gamle Hydrohusene rett utenfor Hydro Aluminium i Øvre Årdal, og den gamle kraftstasjonen fra 1919 er en del av visningssenterets utstilling.

Bremanger – fra sagbruk og jordbruk til fiske

Overgangen fra gårdsdrift til industrisamfunn innebar det som var en fellesnevner for bygder på Vestlandet på 1900-tallet; en smeltedigel av mennesker fra ulike deler av landet, og et klassedelt samfunn som speiler seg i bygninger, dialekt og kultur. I Bremanger kommune, i gamle Sogn og Fjordane fylke, lå gårdene Sende og Rise. Her bodde det bare 36 personer i 1801, og de livnærte seg av jakt, jordbruk, fiske, skog- og sagbruk. Vassdragene i regionen ga et stort potensial for å utbygge vannkraftanlegg i området, og i 1921 åpnet det første kraftanlegget i Svelgen av Bremanger Kraftselskap. Det var starten på industriutviklingen i bygden, med Elkem Bremanger i spissen.