Hopp til hovedinnhold
  • Søk
    • Destinasjoner
    • Byer og steder
    • Se og gjøre
    • Arrangementer
    • Mat og drikke
    • Overnatting
    • Transport
    • Turistinformasjon
  • Reiseinspirasjon
  • Fjord Norway logo
    Fjord Norway logo
  • Søk
  • Utforsk kart
    • Destinasjoner
    • Byer og steder
    • Se og gjøre
    • Arrangementer
    • Mat og drikke
    • Overnatting
    • Transport
    • Turistinformasjon
    • Reiseinspirasjon
    • Utforsk kart
Kultur og historie

Norske vikinger - blodtørstige plyndrere?

Sist oppdatert: 10.10.2024
Et vikingskip på fjorden.
Myklebustskipet kan du se på Sagastad i Nordfjordeid.|© Ruben Soltvedt
Myklebustskipet kan du se på Sagastad i Nordfjordeid.|© Ruben Soltvedt

Vestlandet har en rik historisk arv og mange synlige spor etter vikingene, som dominerte samfunnet fra år 750 til 1100.

Historisk sett startet vikingtiden med angrepet på Lindisfarne i 793, da de for alvor gjorde seg bemerket i europeisk historie. Epoken ble avsluttet med slaget ved Stamford Bridge i 1066, da den engelske hæren klarte å drive tilbake vikinginvasjonen ledet av Harald Hardråde.

Vikingenes sjødyktighet og utferdstrang gjorde at nye områder ble bebygget. Nordover langs norskekysten, vestover til Island, Færøyene, Shetland, Orknøyene, Skottland og Irland. Senere også Grønland. De norske vikingene oppdaget også Vinland, dagens Amerika, lenge før Columbus.

Før årtusenskiftet ble jernet introdusert i jordbruket, og det ble mangel på dyrkbar jord. I samme periode økte kongenes makt, og store skattekrav gjorde at mange ville søke friheten og lykken utenlands. Mange utvandret, og plyndring ble etterhvert en alternativ inntektskilde.

Effektive båter og våpen gjorde vikingene fryktet blant samtidens kristne europeere. Men bildet av vikingene som blodtørstige plyndrere er ikke komplett. Vikingene var involvert i en rik handel, ikke bare i Europa, men også med blant annet det bysantinske riket og Bagdad-kalifatet.

Fire vikingskip på fjorden med seilene oppe.
Vikingene hadde svært effektive båter. |© Arkikon / Steinart

Vikingsamfunnet var et ættesamfunn, der de fleste sakene ble gjort opp mann mot mann eller ætt mot ætt. Sagaene er rike på historier om blodhevn og ætter som forsvarer sine egne.

Snorres Kongesagaer forteller at Moster på Bømlo var første stedet Olav Tryggvason gikk i land da han kom til Norge i år 995 for å kreve kongetronen og innføre kristendommen. Kong Olav den Hellige kom deretter til Mostratinget i 1024 og presenterte Kristenretten for første gang i landet, lovverket som erstattet de norrøne lovene og som er grunnlaget for vårt moderne lovsystem.

Norges eldste kongesete

Avaldsnes utenfor Haugesund er Norge eldste kongesete og valgt som tusenårssted for Rogaland fylke. Harald Hårfagre la hovedgården sin dit i ca. 870, og Avaldsnes var kongesete til ca. 1400.

På Nordvegen historiesenter får vi lære mer om dette, og om herskerne som satt og styrte norskekysten fra Avaldsnes. Noen av de kjenner vi fra kongesagaer, heltesagaer og gamle kvad. Andre kjenner vi fra arkeologien.

På historiesenteret guides vi gjennom historien helt fra bronsealder til inn i middelalderen av en audiovisuell Harald Hårfagre. Her gis det også et innblikk i den magiske verden som folk en gang trodde var virkelig, og vi får møte seidmenn, skjoldmøyer og norrøne guder. Avaldsnes vikinggard er i gangavstand fra senteret.

Nordvegen historiesenter

Nordvegen Historiesenter

På Avaldsnes kan du besøke Nordvegen Historiesenter, Olavskirken og Vikinggarden. Utforsk kulturlandskapet på egenhånd eller bli med på guidede omvisninger.

Sagastad og Myklebustskipet

De store norske skipsgravene fra vikingtiden er unike i verdenssammenheng. Myklebustskipet fra Nordfjordeid på Vestlandet er det største vikingskipet som det er funnet spor av i Norge, med en estimert lengde på over 30 meter. Sagastad - et kombinert viten- og opplevelsessenter ved fjorden i Nordfjordeid sentrum, åpnet i mai 2019. En sentral del av utstillingen i Sagastad er Myklebustskipet, det største vikingskipet en har funnet restene av i Norge. Skipet er bygget i full målestokk, ca. 30 m langt og 6,5 m bredt. Skipet kan seiles på fjorden, men er store deler av året utstilt i og en av hovedattraksjonene i Sagastad.

En fjording-hest som står foran fjorden med et vikingskip i bakgrunnen.
Myklebustskipet. |© Ruben Soltvedt

Myklebustskipet ble gravd ut av gravhaugen som lokalt blir kalt «Rundehåjen» på gården Myklebust på Nordfjordeid i 1874 - flere år før Gokstad (1880) og Oseberg (1904). Myklebustskipet skiller seg fra Oseberg- og Gokstadskipet ved at det ble brent ved gravferden. Skikken med å brenne skipet ved gravferden var typisk for Vestlandet på 700- og 800-tallet. Myklebustskipet er både den siste og den største branngraven vi kjenner fra vikingtiden.

Dimensjonene på Myklebustskipet kjenner vi på bakgrunn av askelaget i gravhaugen, antall båtnagler (klinknagler) og antall skjoldbuler som ble funnet i gravhaugen. Selve gravhaugen er 30 meter i tverrmål og fire meter høy, med en bred vollgrav rundt (vollgraven ble gjenfylt på 1800-tallet). Erfarne båtbyggere fra Bjørkedalen i Volda startet høsten 2016 å bygge det nye Myklebustskipet slik vi tror skipet kunne sett ut.

Det er grunn til å tro at det er Kong Audbjørn av Fjordane som ligger gravlagt i Myklebustskipet. Han er omtalt i Snorre sin saga om Harald Hårfagre, og falt i slaget ved Solskjel på Nordmøre i år 876. Det passer godt med dateringen av funnene i gravhaugen.

Myklebustskipet ble sjøsett i april 2019, og vi kan nå som de første siden Kong Audbjørn og hans menn for 1150 år siden, oppleve å seile på Nordfjorden i Norges mektigeste vikingskip.

Les mer om Sagastad og Myklebustskipet, se åpningstider og priser.

Møt vikinger!

Njardarheimr - hjemmet til Njord

I Njardarheimr, en vikinglandsby i Gudvangen ved Nærøyfjorden, kan du møte "ekte" vikinger. Njardarheimr betyr "hjemmet tilegnet den norrøne handelsguden Njord". Den består av over 1500 m2 med bygninger, bygget basert på tidligere erfaringer med rekonstruksjon, og ved å bruke teknikker fra vikingtiden. Njardarheimr blir et levende kulturhistorisk anlegg og om sommeren bor det "moderne" vikinger her.

Vikinglandsbyen Njardarheimr

Vikinglandsbyen Njardarheimr

Viking Valley ligg i Gudvangen – i hjartet av det unike fjordlandskapet i Nærøyfjorden som er ført opp på verdsarvlista til UNESCO.

En gruppe mennesker kledd som vikinger som ser mot kamera.
Møt "ekte" vikinger i Njardarheimr i Gudvangen!|© Frode Tufte

I Gudvangen er det dessuten lang tradisjon for vikingmarked. Dette er en internasjonal festival med vikingdeltakere fra en rekke land. Under festivalen, som varer i flere dager, trekker folk i autentiske vikingdrakter og fører et tradisjonelt liv som om de levde på 800-tallet.

Avaldsnes vikinggard

I 3000 år satt vikinger, fyrster og konger på Avaldsnes og kontrollerte skipstrafikken som ble tvunget inn gjennom det smale Karmsundet - Nordvegen - den skipsleia som har gitt Norge navn.

Vikinggarden Avaldsnes ligger i dag på en liten skogskledd øy - Bukkøy - nedenfor middelalderkirken på Avaldsnes, og like innenfor Skrattakjær, der kong Olav Tryggvason lot en flokk seidmenn drukne for tusen år siden. Nordvegen Historiesenter ligger like ved.

Vikinggården er gjenoppbygd på grunnlag av arkeologiske funn gjort i Rogaland, der man kan besøke Langhuset, Rundhuset, Grophuset og Leidangernaustet. De naturtro omgivelsene gir en umiddelbar følelse av å være tilbake i vikingtiden, og her kan du lære om hvordan vikingene levde av fiske, jordbruk, håndtverk, handel, kunst og kultur og hvordan de feiret merkedager.

Vikinggården er åpen for turister sommerstid.

Vikinggarden

Vikinggarden på Avaldsnes

Ca 20 minutters gange fra Nordvegen historiesenter gjennom flott kulturlandskap, på en liten skogkledd øy, ligger Vikinggarden.

Den årlige Vikingfestivalen avholdes på Avaldsnes en helg hver juni. Vikingfestivalen er fullspekket av opplevelser for store og små, med vikinger fra Norge og Europa som gjør vikinggarden til et kikkhull inn i vikingtiden.

Det store markedet med salg av håndverk, mat, smaksprøver og musikk er til for sansene. Det er også ulike aktiviteter man kan delta på, som hesteridning, roing, verksted med smed og mer.

Giskespelet

Giskespelet handler om tidsperioden rundt 1030, rett før og etter slaget på Stiklestad, der Heilag-Olav falt. Forestillingen har vært oppført siden 1995 på Giske utenfor Ålesund.

Handlingen i Giskespillet er bygd på det Snorre Sturlason forteller om i Soga om Olav den Heilage. Vi møter mektige menn og kvinner fra Giske som i stor grad var involvert i det store slaget, og ser hvordan deres forhold til kongen splitter den mektige Giske-familien.

Giskespelet hadde sin første forestilling i 1995. Forestillingen har utviklet seg gjennom tjue år, etter at det startet som et skoleprosjekt ved Giske barne- og ungdomsskole. Hver oppsetning har med rundt 200 aktører i alt.

Mer info om Giskespelet

  • Bildebank
  • Kurs og konferanse
  • Bransje
Fjord Norways sekundærlogo
Om Fjord NorgeOfte stilte spørsmålPersonvernRegistrer arrangement