I middelalderen var det antakelig over 1000 stavkirker i Norge. I dag er det kun 28 igjen, deriblant Urnes stavkirke som står på UNESCOs verdensarvliste.

© Terje Rakke / Nordic Life AS

En stavkirke er en kirke bygget av tre med en bærende konstruksjon av staver (stolper) som står på liggende sviller. Stavene har gitt navn til kirketypen. De fleste eksisterende norske stavkirkene ble reist i årene 1150–1350. I middelalderen fantes liknende kirketyper over hele Nordvest-Europa. I Norge hadde man lange tradisjoner med bruk av trevirke både for bygging og i kunst. Derfor ble det utviklet en egen byggeteknikk for bygging i tre - som stavkirkene.

På grunn av blant annet svartedauen og reformasjonen, forsvant mange av stavkirkene. I 1650 var det rundt 270 stavkirker tilbake, og i neste hundreårsperiode forsvant 136 av disse. I dag er kun 28 tilbake - flere av dem på Vestlandet.

Stavkirkene kjennetegnes hverken av dragehodene eller de utskårete portalene, men reisverket av såkalte "staver". Dekorasjonen av stavkirkene er en fascinerende blanding av kristendommens såvel som vikingtidens symboler.

Norges eldste stavkirke er Urnes stavkirke i Luster ved Sognfjorden. Kirken er oppført på UNESCOs liste over verdensarv. Stavkirken fra rundt 1130 tilhørte en velstående familie og er rikt dekorert innvendig.

Borgund stavkirke i Lærdal ved Sognefjorden er den mest besøkte og mest fotograferte. Det er også den best bevarte stavkirken. Flere runeskrifter har blitt funnet på kirkeveggene.

© Sverre Hjørnevik

Andre stavkirker i regionen