Hopp til hovedinnhold

Vikingenes kalender

Vikingenes kalender ble utviklet etter årstidene og avspeilet deres forhold til naturen og det arbeidet som skulle utføres til ulike tider. De delte året inn i et sommer-halvår og et vinterhalvår. En manns alder ble ikke beregnet etter antall år, men etter antall “vintre”. Dette er en skikk som fortsatt brukes om alderen på husdyr. Vikingene delte året inn i månefaser, fra fullmåne til fullmåne. De hadde 12 måneder i sin kalender, men antall dager var nok ikke helt nøyaktig. Spesielt i sommermånedene, med lyse netter i de nordlige områdene, kan månen være vanskelig å observere.

Den tredje vintermåneden ble kalt kalte Mörsugur. Den varte fra midten av desember, til midten av januar. Navnet betyr “ister-suger”, dvs. måneden som suger fett. Det var viktig å spise kraftig, fettholdig kost på denne tida, en skikk vi har tatt med oss inn i våre juletradisjoner.

Vikinggarden på Avaldsnes|© Daniel Schulze Ardey

Offerfest til ære for gudene

Ordet jul stammer av ordet jólablót eller Jòl. I vikingtida var det lite arbeid som kunne gjøres utendørs under Mörsugur, og kanskje var julefeiringen eller å “drikke jul” en kjærkommen begivenhet i en årstid hvor det var lite å finne på. Denne typen arrangement foregikk ofte i langhuset hvor det var plass til mange mennesker. Ikke ulikt i dag, handlet også juleblotet om venner, familie samt god mat og drikke den gang.

For vikingene varte jula en måneds tid og det å “drikke Jol” var synonymt med å ferie jul. Guden Odin ble også kalt Jòlnir, og det var en plikt å blote til Jólnir ved å drikke jul. Blot var offerfester til ære for de norrøne gudene. Det er noe uenighet blant forskere om vikingenes julefeiring var en fest til ære for solens hjemkomst eller en offerfest for å sikre fruktbarhet for jorda, mennesker og dyr i det nye året.

Slik som vi er i dag, var også vikingene opptatt av å pynte seg til store anledninger. Funn av gjenstander viser at vikingene pyntet seg med store smykker i sterke farger til store fester slik som jólefeiringen var.

© Daniel Schulze Ardey

En feiring fylt med god mat og drikke

En sentral del av jòlefeiringen var at det skulle skåles og spises til ære for gudene. Selv om ølet var det viktigste under julefeiringen, spilte også kjøtt en stor rolle under juleblòtet. Det ble ofret og servert ulike typer kjøtt, og den mest ettertraktede retten var svinekjøttet. Svinekjøttet hadde høy status blant vikingene, og muligheten til å spise det hver dag var en av gavene i livet etter døden.