Kunst og skulpTUR i Sandnes

Cerebellum av Christian Sunde, 2017. Langgata — Cerebellum av Christian Sunde, 2017. |© Sandnes kommune/Therese Hauger

Skulpturer for ivrige hender og nysgjerrige blikk

Offentlig utsmykking utendørs har blitt skulptur sin store arena som kunstform. Det er det flere grunner til. Med sin 3-dimensjonale form inviterer en skulptur oss til å bevege oss og oppleve den fra flere synsvinkler. Ofte er den utformet i et bestandig og slitesterkt materiale som er robust i møte med vær og vind. Tilgjengeligheten til den profesjonelle skulpturen gjør den på en måte til en folkelig, demokratisk kunstform. Velkommen til tematisk skulpTUR, se kart , i Sandnes. Og ta med barna – skulpturer er som skapt for ivrige hender og nysgjerrige blikk.

Urfisken av Kristian Blystad, 1985. Langgata — Urfisken av Kristian Blystad, 1985. |© Sandnes kommune/Therese Hauger

Skulptur på sokkel

Fremstilling av historiske personer, forfattere, kongelige eller mennesker med spesiell betydning for et land eller et sted er en velkjent sjanger innenfor kunsten. Høy sokkel, heroisk positur og sentral plassering.

Jonas Øglænds betydning for byen Sandnes kan knapt overvurderes – grunnlegger av virksomheter som sykkelfabrikken DBS og Norges første kleskjede som senere ble CUBUS. Stabile arbeidsplasser med gode opplærings-, helse- og velferdstiltak ga Øglænd og sønner en sterk posisjon blant Sandnesgaukene både historisk og den dag i dag.

Øglænd-monumentet henspeiler både på livsverket og personen Jonas Øglænd, men også på fabrikkarbeideren som idealisert karakter – i bar overkropp og med arbeidsbukse. I bevegelse stadig framover med den ene hånden i siden og holdende på et hjul over høyre skulder. Hjulet assosieres lett med sykkelproduksjonen som var landskjent, men sirkelen er også et universelt symbol for helhet, perfeksjon og regnes som en idealform i utallige sammenhenger helt fra hulemaleriet, gjennom religiøse motiver og i billedkunsten gjennom alle tider.

Øglend monumentet i bronse — © Sandnes kommune/Therese Hauger

Byhistorie og næringsveier

Byhistorie og næringsveier er viktige byggesteiner for lokal identitet. Ofte finner vi slike avbildninger på rådhus og andre offentlige monumentalbygg. Relieffene på Huset Vårt gjengir både skipsfart, fiskeri, jordbruk, skogbruk, teglverk, potteri, tredreieri, manufakturvirksomhet og sykkelproduksjon som bærebjelker i framveksten av Sandnes. Pottemakeren har også fått en egen skulptur lengst nord i Langgata, der den deler seg i Roald Amundsens gate og Strandgata. Teglverkene og potteriene regnes som den viktigste industrien for tidlig bydannelse på bakgrunnen av leireforekomstene.

Billedbroen av Ståle Kyllingstad, 1942. | © Sandnes kommunes kunstsamling

Krigsmonument og minnesmerker

I offentlige uterom over hele verden ser vi monumenter og minnesmerker som ærer en gruppe eller en enkeltperson. Vi er opptatt av disse arbeidene når de avdukes og er nye eller representerer nær fortid. Etterpå kan de ha en tendens til å gå litt inn i glemmeboken. De har like fullt en viktig identitetsskapende rolle. Vi har sett flere eksempler på hvordan engasjementet raskt blomstrer opp dersom det skal gjøres en endring eller flytting av et slikt monument.

Ståle Kyllingstads monument over falne under 2. verdenskrig. De seirende og deres familier fremstilles i et stilisert formspråk.

Frihetsmonument av Ståle Kyllingstad, 1947. | © Sandnes kommune/Therese Hauger

Klassisistisk skulptur

Klassisistisk skulptur har røtter tilbake til antikken og til bestemte forbilder – gjennom harmoniske proporsjoner og kroppspositurer. Fremstillingen av mennesket er allmenngyldig og idealisert. Mennesket framstilles ikke som noen bestemt og faktisk naken person, men altså som framstilling av en egenskap, representasjon av kunnskap eller framvisning av en dyd.

Plasseringen utenfor tidligere Sandnes sykehus er ikke tilfeldig. Den unge oppofrende og urørte kvinnen med en due i hånden, der duen symboliserer renhet og renselse.

Gutt spiller fløyte av Ada M. Madssen, 1960 og Ung kvinne med due av Gunnar Olaf Finn Eriksen, 1960. | © Sandnes kommune/Therese Hauger

Dyreskulptur og lekende barn

Bronseskulpturer av barn i lek eller av ulike dyr er miljøskapende elementer man kan se de fleste byer, da gjerne plassert i parker eller offentlig rom. Denne typen kunst har ofte blitt plassert langt nede i det såkalte sjangerhierarkiet. Tradisjonelt er disse kunstverkene gjerne utført i et naturalistisk formspråk, men vi ser også andre eksempler. Samtidig er dette kunst som mange får et sterkt forhold til gjennom egen barndom og senere sammen med egne barn. Det å sitte på bamsen, være i parken og leke blant skulpturene er en basal kunsterfaring som skaper gode minner både for innbyggerne og besøkende.

Bamse av Stinius Fredriksen, 1954. | © Sandnes kommune/Therese Hauger

Modernisme og ned fra sokkelen

Fra 1960-tallet og utover trer en ny skulpturgenerasjon så smått fram. Ned fra sokkel og pidestall - eksperimentering i bruk av materialer og formspråk. Fra abstrakte former med fokus på selve materialets egenskaper, til bevegelige skulpturer. Videre til figurasjon og naivisme. Farger og humor dukker igjen opp i skulpturkunsten. Stedsspesifikke elementer og et stort mangfold av tema og tolkninger – hvis man bare ser litt etter.

Fortellingen ligger i hovedformen og i selve overgangen mellom polerte og upolerte områder i materialet diabas, en svært hard steintype.

Søyle av Bård Breivik, 1994 | © Sandnes kommune/Therese Hauger

Vi går på kunsten

Byens stolte paradegate ble ferdig rehabilitert i 2017. Langgata fikk da et helhetlig kunstnerisk løft i fint samspill med det historiske bygningsmiljøet. Lavmælte, men likevel distinkte kunstverk, har gitt en ny dimensjon til totalopplevelsen av hele gateløpet. Vi går praktisk talt på kunsten og må se opp for å få med oss alt.

Byens handelshistorie tas opp ved å la avgrensede brosteinfelt med sofistikert overflatedekor komme til syne. Slik tematiserer han hvordan handelsveiene på tvers av kontinenter henger sammen, også med vår lokale historie. Det er diskret gjort og får oss til å lure på om dette er tilfeldig eller kunst, til og med avrenningsrister inngår som en del av kunstverket noen steder.

Fragmenter av Silkeveien av Nils-Thomas Økland, 2017. Byens handelshistorie tas opp ved å la avgrensede brosteinfelt med sofistikert overflatedekor komme til syne. Slik tematiserer han hvordan handelsveiene på tvers av kontinenter henger sammen, også med vår lokale historie. Det er diskret gjort og får oss til å lure på om dette er tilfeldig eller kunst, til og med avrenningsrister inngår som en del av kunstverket noen steder. | © Sandnes kommune/Therese Hauger

Fornying av demokratiet – ny tid

Med nytt rådhus fikk Sandnes også store nye offentlige kunstverk. Stemmer – som henger i hjertet av bygget, selve trappehuset – er et av disse. Det er utformet som en instrumentlignende skulptur med gjennombrutte piper av ulik lengde som toner nedover i bygget. Det henviser til selve demokratiet og alle stemmer som skal høres i rådhuset – til de folkevalgte og til innbyggerne og til alle som inngår i det store samspillet demokratiet er.

Like utenfor inngangen finner vi en kjempestor sirkulær bronseskulptur. In Memory of the Forest har form som et fat. Med bronseskulpturen In Memory of the Forest ønsker kunstneren Mikke Wettre å gjøre ære på historien til landskapet i Rogaland, som for flere tusen år siden var dekket av skog, og i tillegg gi honnør til den teknologiske og sosiale utviklingen i nyere tid, som har vært et gode for befolkningen i Sandnes. Skulpturens form er basert på innsamlingsskåler fra steinalderen, perforert med forenklede geometriske former. Kanten av skålen kan sittes på. Det har et gjennombrutt mønster som gjør at regnvann forsvinner og gir en dekorativ effekt i fatet og dets skyggevirkninger gjennom dagen. Kunstverket virker åpent, men har samtidig en visuell autoritet over seg. Definitivt et objekt som slår an tonen før man går inn i rådhuset.

Sandnes kommune har en omfattende kunstsamling på nett. Bli kjent med kunsten i den egen by. Velkommen til skulpTUR!

Stemmer av Yngvild Rolland, 2019. | © Sandnes kommune/Therese Hauger

EVY & alltid - På bytur med Evy

Den populære TV-serien, der Evy leter etter både kjærligheten og en ny retning i livet, har mange sandnesiske høydepunkt. Både replikker og bilder. Sandnes har også funnet tilbake til seg selv. Bli med på en tur der vi forteller litt mer om stedene til Evy.

EVY & alltid - På biltur med Evy

I en grønn 1960 Plymouth Fury farter Evy rundt i det flotte landskapet Sandnes er en del av. Ut på Jæren, som Alexander Kielland engang beskrev som “natur for viderekomne”. Ut mot havet, der sand- og rullesteinstrender avløser hverandre. Det er duket for fest og fortrolighet, for alvor og moro.

ArkitekTUR i Sandnes sentrum

Fra tradisjonelle jærhus, sveitserstil, industriarkitektur og bygårder, jugendhus, historisme, nygotikk og funksjonalisme til monumentalbygg i nyere tid.

Tripp, trapp Sandnes

Velkommen til fem toppturer for trappeelskere. Kulturturer der du trimmer kropp og hjerne samtidig. Du går i trapper og har det kjekt sammen med familie eller venner. Dere lærer noe og kan reflektere over historien sammen, alt mens dere nyter vakker natur.