Hvem var Jærmalerne (Jærmalarane), og hvorfor kom de til Jæren for å lage kunst på 1800-tallet? Lær mer om den norske versjonen av Skagenkunstnerne her.
Bli med på en rundtur i det jærske landskapet som Jærmalerne gjorde til kunst. Jæren betegnes som landskapet fra Tungenes fyr via høydedragene på Høg-Jæren til Ogna.
Navnet Jærmaler ble brukt om kunstnere som ble kjent for sin kunstproduksjon fra Jæren. De var den norske varianten av Skagenkunstnerne, og de kom til Jæren mot slutten av 1800-tallet for å male landskapet. Jernbanen som ble åpnet i 1878 gjorde Jæren lettere tilgjengelig for besøkende, og flere kunstmalere benyttet seg dermed av anledningen for å komme tett på landskapet. Kunstmalerne kom gjerne for å bo på Jæren om sommeren, mens de ofte bodde andre steder resten av året.
Noen av kunsternavnene blant Jærmalerne er Kitty Kielland, Nicolai Ulfsten, Hans Gude, Per Gjemre, August Jacobsen, Sigurd Moe og Ole Tjøtta. I nyere tid kan vi nevne Oskar Sørreime som flyttet fra Stavanger til Varhaug for å bo i et gammelt jærhus for å male jærlandskapet.
Det er nærmest selvforklarende for oss i dag hvorfor kunstnerne la sin elsk på jærlandskapet; det er utvilsomt en billedskjønn kant av Norge. Det helt spesielle lyset og den vide himmelen som strekker seg så langt øyet kan se har vært til inspirasjon for kunstnerne, og de var i særlig grad glad i å male motiver som jærstrendene med sanddyner, jærhus og torvtaking.
I realiteten var grunnen kanskje mer nyansert; kunsterne ønsket i tråd med naturalismens fremvekst å formidle noe nytt og ekte, i stedet for det som tradisjonelt hadde vært motivet for norsk malerkunst. Motiver som skog- og fjellandskaper ellers i Norge stod i sterk kontrast til Jæren med sine langstrakte og forblåste landskapsmotiv. Naturen var mindre prangende her, rett og slett.
Den norske teologen og samfunnsforskeren Eilert Sundt betegnet Jæren slik:
“…et fladt, skovløst, veirhardt, høyst eiendommelig Kystland opfyldt med brune Torv-Myrer og Lyng-Heder, med grønt Dyrkings-Land indimellom en hvid brem af Sand og Sten som danner Stranden ud i mod Havet. (…) Det feiler ikke, at med nogen Øvelse og god Villie vil man opdage at ogsaa dette Landskab har sin Skjønhed (Eilert Sundt, 1860).”
Landskapet har også blitt beskrevet og gjort kjent i litterære verk. Jærens natur “er for den viderekomne”, sa den kjente forfatteren Alexander L. Kielland. Arne Garborg, skrev fra sin sommerhytte på Knudaheio om utsikten: “vakker hinsides enhver beskrivelse”.
Etter hvert ble kunstmalerier med motiver av Jæren såpass populære at enkelte satte i gang med masseproduksjon av oljemalerier herfra.
Finn motivene og lag dine egne bilder. Skriv ut kartet og oppsøk de forskjellige stedene Jærmalarane brukte til inspirasjon for kunsten sin. Klipp et hull i rammen og se om du finner de samme motivene som er på bildene. Kanske blir du inspirert på samme måte som Jærmalerne?