På sporet av krigen

Krigsårene 1940-45 var med å forme byen vår. I Sandnes finner du noen av de viktigste anleggene og kulturminnene fra krigen og det som utgjorde Festung Norwegen – det tyske festningsverket for hele kyst-Norge. Gå på tur og oppdag kulturminner med spennende fortellinger om krigens hverdag.

Pansersperringer - Festung Norwegen

Pansersperringene var en gjennomgående del av festningsverket Festung Norwegen. De skulle stanse fiendene på landjorden, tåle tunge skyts og hindre tanks å komme igjennom. Sperringene kan ses mange steder i Sandnes, selv om det er naturlig å anta at det du passerer bare er vanlige murer av store steiner. Du finner dem både i terrenget og i tettbygde områder. Sperringene forteller om en enorm arbeidsinnsats og tyskernes store satsing på Festung Norwegen. På utsiden av Festung Stavanger lå feltartillerileiren, Vatneleiren, med et komplett Waldlager (skogsleir). Vatneleiren utgjør et sjeldent helhetlig kulturmiljø og er i dag en operativ militærforlegning for Heimevernet.

Grina vannverk, Storaberget

Tyskerne bygde mange veier og annen infrastruktur. Vanntilførsel var en strategisk del av dette. Det ble anlagt vannverk som skulle forsyne de militære områdene ved Sola og Forus flyplass med vann, både som drikkevann og brannvern. Grina vannverk består av tre demninger med rørsystem imellom. Rørsystemene med tunneler og imponerende 36 km grøfter, ble gravd manuelt, påbegynt først av norske, svenske og finske pliktarbeidere, så fullført av russiske og polske krigsfanger. De tre demningene, selve bassengbygningen fra 1943, rester etter vaktpost og taubane er noen av kulturminnene du får oppleve på denne vakre og familievennlige turen til Grina og Storaberget.

Fangeleiren i Skeieneskogen

Like ved skogsområdet i tilknytning til Skeiane ungdomsskole, ligger det en unnselig teglbygning som skrår inn mot terrenget. Den delvis overgrodde bygningen med vindusglugger som er blindet igjen, var en del av fangeleiren i Skeieneskogen – en av mange fangeleirer i Sandnes. Den såkalte “polakkleiren” hadde plass til 300 fanger. Som navnet tilsier var det mange polakker som bodde her, og disse skal ha hatt noe bedre forhold enn leirene for russiske krigsfanger. Om dagen arbeidet krigsfangene på Sandnes kai. Om kvelden returnerte de til leiren bak piggtrådgjerder.

Tyskerhålå på Skjeraberget

På Skjeraberget – midt i turløypa De sju ulvungane eller Hanaturen – ligger Tyskerhålå. Som en del av festningsforsvaret gikk det et minefelt fra Høyland opp til Skjeraberget på Hana. Hulen var ammunisjonslager og ble trolig anlagt i forbindelse med planlagte luftvernkanonstillinger. Tyskerhålå ligger i et stemningsfullt skogsområde og er hyppig besøkt. Det er også lett adkomst til Tyskerhålå fra Vannverkveien på Hana.

Minnestein ved Bråsteinvatnet

På steinen, plassert ikke langt fra parkeringsplassen på Osli, er det risset inn et svært personlig vitnesbyrd fra krigens dager: DER EINE MACHTS – DER ANDRE BETRACHTS – DER DRITTE VERLACHTS – WAS MACHTS? 19. OKT. 1943.

Uten sikre kilder er dette likevel et av de mest talende kulturminnene fra andre verdenskrig. Teksten får oss til å reflektere over krigens dilemma. Relasjonen mellom okkupantene og de okkuperte. Relasjonen mellom de som aktivt deltar i krigshandlinger og de som forholder seg passivt. Hva er konsekvensene av en krig? Hvordan ser virkeligheten ut etterpå?

Gamlatorget – et byrom med historie

I 1942 fikk Sandes nytt rådhus- og kinobygning i ett, i dag kjent som KinoKino. Det såkalte Rådhusteatret lå nær Gamlatorget som var byens storstue den gang. Her foregikk alle større arrangementer, her ble 17. mai-talene holdt og her har vi ikoniske bilder fra frigjøringsdagen 8. mai 1945.