Det er en tidlig høstmorgen. Det er fremdeles mørkt ute og den friske høstlufta kjennes på kinnene når vi går ut av bilen på parkeringsplassen ved Preikestolen Basecamp.

Vi har sjekket tidspunktet for soloppgangen, og regnet to timer for å være sikre på å være framme på det ikoniske platået i tide.

Vi har kledd oss godt, i turbukse og varm jakke. Viktigst av alt er likevel lykta vi har festet på hodet. Langs stien står refleksstolper med jevne mellomrom. Det er de som skal guide oss trygt over trebroer, opp sherpatrapper, gjennom bjørkeskog og på snaue berg. Vi har ingen problemer med å følge stolpene.

Soloppgang fra Preikestolen|© Outdoorlife Norway

Den blå time

Når vi kommer til Tjødnane og har rundt én kilometer igjen til målet, begynner himmelen å lysne. Den får en lys og kald blåtone, og jeg forstår plutselig hvorfor tussmørket om morgenen og kvelden kalles “Den blå timen”.

Vi setter opp farten, er redde for at vi er for sent ute. Når vi kommer fram viser det seg at vi fremdeles har god tid. Kulden kommer snikende på toppen. Vi har heldigvis både lue, votter, ekstra jakke og pledd i sekken. Vi setter oss i le inntil fjellsiden og skjenker oss en kopp med kaffe. Vi nipper til den varme drikken mens vi følger med på himmelen som begynner å få en lys gulfarge.

Soloppgangen fra Preikestolen|© Outdoorlife Norway

Alene på Preikestolen

Plutselig ser vi toppen av sola bak fjellene i øst. Vi reiser oss og går ut på platået. Sola kommer mer og mer til syne mens den beveger seg bak fjellene sør for den majestetiske Lysefjorden. Vi står og nyter synet og blir bergtatt av himmelen som stadig får en varmere farge.

Vi har Preikestolen for oss selv, og det er viktig å forevige det unike øyeblikket. Jeg går mot kanten av platået og setter med ned. Aker meg sakte mot kanten, og når hælene er i løse lufta stopper jeg. Jeg har egentlig ikke noe veldig høydeskrekk, men det er noe med å ikke ha fast jord under føttene når du er 604 meter over fjorden. Jeg kjenner det kribler i magen når jeg løfter hendene over hodet. Turkameraten min er klar med kamera, og jeg ber henne skynde seg. Like etter aker jeg meg tilbake og kikker på bildene som ble tatt. Jeg er fornøyd, og deler de med venner på sosiale medier. Vi tar en siste kikk på sola som nå står er over fjelltoppene, og går tilbake samme vei som vi kom.

Vi har lenge hatt soloppgangstur til Preikestolen på bucketlisten, og nå krysser vi den fornøyde av.