Tilgjengelighet langs kanten av Norge: Sandnes

Av Adele Heidenreich, rådgiver og skribent innen tilgjengelig reiseliv
Adele har besøkt og testet stedene i artikkelen for å beskrive tilgjengeligheten i praksis.

Denne reisen gikk gjennom Jæren og kysten sør for Stavanger, Sandnes og Stavanger. Den ble gjort med bil og på krykker for å se hvilke muligheter som finnes i praksis. Underveis ble steder, aktiviteter og overnattingssteder besøkt og vurdert, slik at det blir enklere å planlegge hjemmefra ut fra egne behov. Det gjelder enten man bruker rullestol eller andre hjelpemidler, er eldre, eller har andre former for redusert mobilitet. Med tydelig informasjon blir det lettere å planlegge og oppleve regionen med større forutsigbarhet og trygghet.

I denne delen går reisen til Sandnes.

Sandnes, som ligger i underkant av en halvtime fra Bryne, har en annen følelse enn Jæren. Her blir regionen mer urban, men naturen er fortsatt tett på. Fordelen er at sentrum er relativt kompakt, slik at man kan utforske deler av byen uten lange avstander.

Langgata er et naturlig sted å starte i Sandnes sentrum. Gaten er en av byens fineste handlegater, med en blanding av butikker, serveringssteder og eldre trehusbebyggelse. Gågaten strekker seg rundt 500 meter én vei, med brede heller og jevnt dekke, og i mange av sidegatene finnes det offentlig parkering. Parallelt med Langgata ligger Rutenparken, en stor og åpen bypark som er helt flat, med brede gangsoner og fast dekke.

Vitenfabrikken ligger i samme område og kombinerer vitenskap, teknologi, lokal industrihistorie og interaktive utstillinger. Det er et sted hvor det kribler litt i fingrene uansett alder, med mange muligheter til å trykke på knapper, dra i tau og åpne skuffer og skap for å se hva som skjer.

Museet har egen HC-parkering ved siden av inngangen, og det finnes i tillegg offentlige parkeringsplasser rundt hele bygget.

Utstillingene er fordelt over fire etasjer, og man beveger seg litt over 800 meter dersom man besøker dem alle. Bygget er trinnfritt, med heis mellom etasjene og god plass i utstillingsrommene. I alle rom bortsett fra hovedutstillingen i andre etasje finnes det nok benker, stoler og hvilepuffer underveis.

Observasjonsterrassen har fast dekke og sitteplasser, men døren ut kan være tung å åpne på egen hånd for noen.

Sandvedparken viser en grønnere side av Sandnes og strekker seg langs Storåna, med fuglekvitter og lyden fra fossen som gjør det lett å glemme at man befinner seg midt i byen. Det finnes parkering ved Parkkafeen, som er et godt utgangspunkt for besøket, inkludert HC-parkering.

Gangveiene er brede og består av hardpakket jord med et tynt gruslag som gir et fast dekke. Parken er ikke stor, og man kan følge en nesten flat runde langs elven på rundt én kilometer totalt ved å krysse elven ved motorveibroen etter omtrent 500 meter og følge stien tilbake på motsatt side. Det finnes flere andre veier og stier i parken, men disse er mer kuperte. Det er benker langs ruten, selv om det med fordel kunne vært noen flere hvilepunkter underveis.

Hanatrappene er et kjent lokalt utsiktspunkt og en aktivitet i seg selv, blant annet med sitt årlige motbakkeløp, men med 306 trappetrinn er de ikke tilgjengelige for alle. Det er likevel mulig å komme til toppen med bil ved å følge veibeskrivelsen til Hana IL. Fra parkeringsplassen ved fotballbanen er det rundt 120 meter forbi klubbhuset langs en flat, asfaltert vei. Selve utsiktspunktet er åpent og trinnfritt, med god plass til å ta inn utsikten over Sandnes og fjorden.

Dalsnuten er et av de mest populære turmålene i Sandnes. Selve turen kan være krevende med sine tre kilometer tur-retur, men startstedet ved Gramstad turisthytte er likevel verdt et stopp. Her kan man se toppen, få et inntrykk av landskapet rundt Gramstadtjørn og nyte både grøntområdet og maten på den koselige turisthytta.

For å komme inn på selve tunet ved hytta finnes det to muligheter: via asfalt fra parkeringsområdet, som kan være bratt for manuell rullestol uten assistanse, eller via den harde grusveien på venstre side i retning Dalsnuten, som fører inn til bygningene på nivået over veien.

Ved hytta er det asfalt, ramper inn til bygningene og HC-toalett, men rampen opp til toalettet er noe bratt, og toalettet har ingen støttearmer.

Ønsker man å bevege seg ned mot Gramstadtjørn, er det greit å være oppmerksom på at veien har hardt dekke med et tynt lag grus, men er ganske bratt.