Domkirken

Bergen Domkirkes historie: Bergen Domkirke har en lang og turbulent historie, og i snart 900 år har det vært feiret gudstjenester på dette sted. Den eldste kirken var viet Olav den Hellige, Norges nasjonalhelgen, og den var en mindre steinkirke. Kirken omtales i kong Sverres saga og må være bygget  omkring 1150. Da fransiskanerne kom til Bergen på 1200- tallets første halvdel, fikk de overta kirken. Kirken brant i 1248 og siden også i 1270. Takket være en gavmild konge, Magnus Lagabøter, fikk de nå bygget en monumental klosterkirke. Denne ble innviet av biskop Narve i 1301. Den fransiskanske klosterkirken var nøktern og nesten uten utsmykning og dette  preger kirken den dag i dag. Vi vet ikke så mye om kirken fremover mot reformasjonen. Bergen var en viktig by i Hansatiden, og flere av de tyske handelsmenn ga midler til kirken i sine testmaneter. Kirken brant også i 1463 og 1488. Da reformasjonen kom til landet ved kongelig befaling i 1537, var store deler av middelaldrens Domkirke (Kristkirken) alt revet for å gi plass for utbedring av festningsverket på Bergenhus. Derfor tok den første lutherske biskop i Bjørgvin den gamle fransiskanerkirken i bruk som domkirke i landets eldste stift, og da fikk kirken også sitt første orgel fra Bremen. Kirken har vært gjenstand for flere ombygninger, som etter brannene i 1623 og 1640. Etter brannen i 1640 fikk kirken "et kostelig stort Orgelværck". En omfattende restaurering skjedde i 1880- årene under ledelse av arkitektene Christie og Blix. Da ble kirkens rokokko- interiør kastet ut, og kirken fikk da i hovedsak sin nåværende innredning. I 1997 fikk kirken et nytt 61 stemmers orgel, levert av Rieger Orgelbau i Østerrike.   Domkirken: Det praktfulle steinarbeidet i våpenhuset er overveiende sannsynlig hugget av de samme murere som utførte deler av arbeidet på Westminster Abbey. Legg merke til de vakre vinduene. Portrettene som henger her er av de fleste etter -reformatoriske biskoper. Monumentet over Johan Nordahl Brun (død 1816) er reist i sin tid av kong Karl Johan. Her er også en minneplakett over falne i den Kgl. Norske Marine under siste verdenskrig. Legg også merke til epitafet (minnetavlen) fra 1652 som henger over hoveddøren. I kirkens kor finner man en minneplaktett over kirkens generøse giver, Magnus Lagabøter, som ble gravlagt i kirkes kor. Glassmaleriene kom til kirken i 1880 årene i forbindelse med restaureringen. Nede til venstre, (nordsiden) finner vi fra det gamle testamentet Adam og over Jesu fødsel – Jesus som den nye Adam. Nederst på glassmaleriet i midten ser vi kopperslangen i ørkenen, over denne Jesu korsfestelse, og over denne igjen Frans av Assisi og Clara Scifi, Frans sin første kvinnelige tilhenger. Nede på vinduet på høyre side (sørsiden) finner vi Jona med hvalen, og over disse Jesu oppstandelse. På denne siden finner vi også Noas ark og Jesu dåp av døperen Johannes. Glassmaleriene viser med andre ord hvordan Jesus oppfyller det gamle testamente. Nederst på to av glassmaleriene finner vi familievåpnet til kjøpmann Sundt som bekostet disse fire glassmalerier. På de to andre  ser vi Olav den Hellige med martyrøksen. Alteret har Kristus som Allhersker, med jordkloden i sin ene hånd og den andre løftet til velsignelse. Han er omgitt av de fire evangelister, som alle holder en bok med den enkeltes symbol. Under står det skrevet: "Jesu Kristi Guds sønns blod renser fra all synd"  (1 Joh 1, 7). Skrudhuset: Skrudhuset, kirkens sidekapell, var ferdig sammen med kirken i 1301. Det ble brukt til tre formål: oppbevaring av presteklær (skrud), bibliotek og møterom for domkapitlet. Kapellet ble restaurert i 1971 og gjenvigslet av biskop Per Juvkam. Glassmaleriet er utført av T. Moseid og viser den oppstandne Kristus. Legg merke til sårmerkene i Jesu hender og føtter og at kronen henspeiler både på kongekrone så vel som tornekronen. Et moderne krusfiks kom til kirken i 1995. Det er laget av den montenegrinske kunstner, Rados Dedic på bakgrunnen av lidelsen til det "jugoslaviske" folk. Kirkegården: Utenfor kirken finnes to minnesmerker vel verdt et besøk. Det ene er graven til biskop og salmedikter Johan Nordahl Brun (1745-1816), bl.a. kjent  for Bergenssangen "Nystemten" – og på hans grav er en citar: "Jeg tok min nystemte citar i hende….". Graven ligger på nordsiden. På sørsiden finnes en bauta med minnesmerke over to samtidige salmediktere, Dorothea  Engelbrektsdatter (1634-1716) og Petter Dass (1647-1707). Dorothea var Norges første "poetinde". I relieffet ser vi henne ved skrivebordet, med timeglass og dødningehode, karakteristisk for hennes diktning. På motsatt side er minnesmerket over Petter Dass som hun brevvekslet med. Like ved er også graven til Claus Fasting, kjent fra blant annet Det norske Selskap i København. Utvendig vekker særskilt kanonkulen i kirkens fasade oppsikt. Her har den vært siden et slaget på Vågen i 1665 mellom den engelske og hollandske marine.