Klippfiskhistorien
Et besøk på museet gir både et visuelt og sanselig bilde av det som kom til å bety så mye for Kristiansunds utvikling fra 1700-tallet og frem til etterkrigstiden.
De besøkende guides gjennom bryggas unike og urørte innredning. Det er en helt spesiell atmosfære i brygga med lukt av klippfisk og salt i veggene. Her er flere fotoutstillinger som viser livet på klippfiskberga og hvordan klippfiskframstillingen og eksporten foregikk på tradisjonelt vis.
Når du er kommet til Milnbergan, står du på et av landets eldste og største klippfiskberg. Brygga nedenfor ble bygd av William Gordon, en av grunnleggerne av klippfisknæringa i Kristiansund og Norge. Brygga har fått navn etter Walter Miln, som kjøpte den i 1772. Milnbrygga er bygd i flere etapper der den eldste delen ble bygd av Gordon i 1749.
Stedet var svært gunstig for klippfiskproduksjon på grunn av de store områdene med svaberg rundt brygga. Sesongen startet i mars og varte hele sommeren. Torsken ble flekket (kløyvd), saltet og lagt i press i lasterommene på båtene.
Når fisken kom til Kristiansund, ble den først vasket i fjæra. Så ble den saltmodnet og vasket på nytt, før den ble lagt ut på «bergan» til tørk. Det lille røde huset midt på «bergan» er ei flakabu, hvor det ble lagret utstyr til tørkingen. Tørkingen tok fra 4-6 uker eller lenger, avhengig av været. I sesongen kunne det arbeide 150 personer her, en stor del var kvinner og barn.