Spinneriet på Hjelmeland

Det startet som ullspinneri. I 2. etasje var de fleste maskinene plasserte. Vannet fra elva ble brukt til maskindrift. I tillegg til spinning ble det drevet vadmålsfabrikk. Ull ble kjøpt inn; karda, spunnet og vevd til vadmål. 15-16 personer arbeidet på Spinneriet. Mange kvinner hadde arbeidsplass her. Nye eiere overtok bygget i 1912. Da ble det satt i gang bygging av det første kraftverket i Hjelmeland, og spinneridriften tok slutt. Folk i området fikk elektrisk strøm til lys i husene.

Fra 1919 ble Spinneriet brukt til hermetikkfabrikk. Da ble mursteinsbygget reist, sammen med en høy pipe. Røykingen foregikk i murbygget. Hermetikkdriften ble lagt ned tidlig på 1920-tallet.

Jærstolproduksjon og smie Tidlig på 1930-tallet begynte Lorentz Stene Østensen å lage jærstoler på Spinneriet. I 1938 starta Aksel Hansson og Hallvard Slåke jærstolproduksjon her. Mens folk tidlegere laget jærstolene for hånd, ble maskiner nå tatt i bruk. Etter den store flommen i 1940, kjøpte Hansson og Slåke det gamle styrerbostedet til Spinneriet og bygde ny stolfabrikk ved Steinslandsvatnet. Senere skilte de to svogrene lag, og Aksel Hansson etablerte den stolfabrikken du finner ved riksveien i dag.

Georg Fjellberg var smed og holdt til i murbygget da andre verdenskrigen startet. Han ble arrestert for å ha skjult våpen, og ble senere avrettet av tyskerne. Minneplate over han står i murbygget.

Etter krigen var det ulike aktiviteter i bygget; treskofabrikk, fruktlager med mer. Rundt 1990 kjøpte Hjelmeland kommune bygget, og restaurerte det til kulturformål. Bygget ble også brukt som selskapslokale. I forbindelse med Ryfest er det årlig en stor håndtverksmesse der mye fint er å få kjøpt.

Ved ytterdøra står blå kulturskilt som forteller om Spinneriet, og om den store sølvskatten som ble funnet på Sæbø i 1769. Halsringene fra Sæbø kan du i dag se i Arkeologisk museum i Stavanger.