Hjelmeland kommune, Ryfylke
Start ved kaien i Hjelmelandsvågen og langs båthavna nordover til Bankhuset. Her ble Hjelmeland Sparebank stifta i 1907, og banken holdt til her i mange år. I dag er det en privat bustad.
Fra Bankhuset går du Gamlevegen mellom vakre småhus og opp den smale Sæbøstien før du følger Burmavegen bort til Spinneriet. Inne i Spinneriet henger blåskiltet som forteller om Smeden i Hjelmeland, Georg Fjellberg. Han ble avretta av tyskerne under krigen for å ha skjult våpen, men diktet «Smeden i Hjelmeland» av Leif S Rode lever videre.
På Spinneriet finner du skilta Spinneriet og Vikingskatten på Sæbø. Spinneriet er et gammelt industribygg som i dag blir brukt til kulturformål. Vikingskatten er de seks halsringene i sølv som ble funnet på garden Sæbø i 1769 og sendt til kongen i København. I dag er fem av ringene tilbake i fylket, hos Arkeologisk museum i Stavanger.
Fra Spinneriet går du langs elva, over gangbrua, opp steintrappa og bort til Hjelmeland kyrkje fra 1858. Her var tipptippoldefar til tidligere statsminister Jens Stoltenberg, Johan Gottlieb Thaulow, sokneprest da kirka ble reist.
Fra kirka går du videre til banken, der Hjelmeland sparebank ligger i dag. Nybygget ble reist på 80-tallet. Gamle heradstova finner du på nedsida av fylkesvegen i nærheten av restauranten Smaken av Ryfylke. Gamle heradstova er kommunens eldste skolebygg fra 1847. Det ble også brukt som kommunehus og heradstyret (kommunestyret) hadde møter her. Steinhellene på taket er lagt på en måte som er typisk for vårt distrikt.
Fra Gamle heradstova går du ned til fjorden, og følger strandpromenaden tilbake mot gangbrua og kommunehuset. Her finner du verdens største jærstol.
På kommunehusveggen mot elva finner du blåskilta Fyrste bedehuset i Norge og Storflaumen. Det første bedehuset i Norge ble bygget i 1840, og ble kalt «Samlingsstova». På det tidspunktet stod også kirka her i området. Bedehuset rakk så vidt å fylle 100 år før det senhøsten 1940 ble spylt på fjorden i en skrekkelig flom som tok med seg både brua, hus og deler av den gamle kirkegården. Heldigvis gjekk ingen liv tapt.
Ved inngangsdøra til kommunehuset finner du blåskiltet Kommunehuset, som forteller om bygginga av nettopp kommunehuset like før den store kommunesammenslåingen på 60-tallet.
Nå er du tilbake der du starta. Det siste skiltet Enigheds Kobberværk er slått opp på veggen av Vågahuset. Enigheds Kobberværk var et industriforetak i andre halvdel av 1700-tallet, der kobbermalm ble henta fra Lysefjorden og Vats og smelta om til kobber på smeltehytta som da lå i Vågen.
Med unntak av et par «snarveier» (fra skilt 1 til skilt 2 og trappa mellom skilt 3 og skilt 4), er turen universelt utforma. Disse kan du unngå ved å følge andre asfalterte traseer.