Skal jobbe systematisk med bærekraft

Økt turisme og stadig flere besøkende på stier og kjente steder rundt oss er både veldig gledelig og samtidig ganske utfordrende. Mer besøk betyr mer slitasje på både natur og lokalsamfunn. Ved å gå inn i merkeordningen for bærekraftig reisemål, har Geiranger og Rauma forpliktet seg til å jobbe aktivt og langsiktig for å minimere de negative effektene og styrke de positive.

En forpliktelse

Merket betyr ikke at reisemålene er bærekraftige, men at destinasjonen er forpliktet til å jobbe systematisk for en mer ansvarlig og bærekraftig utvikling, som de må dokumentere framgang på hvert tredje år.

– Dette betyr at Rauma nå er en av rundt 50 ulike reisemål i hele Norge som har sertifisert seg innen merkeordningen «Bærekraftig Reisemål». Det viser at det jobbes systematisk med bærekraftsmålene både fra kommunen sin side, reiselivsaktørene og oss som destinasjonsselskap. Gjennom sertifiseringen går vi gjennom over 100 ulike indikatorer for å kartlegge status for hvordan det jobbes innenfor bærekraft i Rauma. (linke til rapport), forteller Torunn Dyrkorn, Reiselivssjef i Visit Nordvest.

Et steg videre

Hovedmålet til Rauma er å hele tiden bli litt bedre innenfor bærekraftsmålene som handler om miljø, sosiale verdier og økonomisk levedyktighet.

– Vi ønsker å jobbe for at både reiselivsnæringa, kommunen og innbyggerne i regionen skal komme et steg videre med tanke på å bli et mer bærekraftig reisemål. Dette går både på fysiske tiltak, men også at vi ønsker å forankre bærekraftsarbeidet i så stor grad det er mulig i alle ledd. I handlingsplanen for Bærekraftig Reisemål Rauma har vi tre fokusområder; å styrke og synliggjøre Raumas satsing på natur, miljø og klimatiltak, samkjøring av reiseliv, annet næringsliv og kommune, samt forlenging av oppholdstid per gjest og sesongutvidelse.

Nå jobbes det med en besøksstrategi for Rauma, som innbyggerne i kommunen har fått mulighet til å bidra på. – Gjennom folkemøter har det blitt diskutert hva folk syns om turismen, om det er for mange turister, hvordan vi best skal ta imot dem, hvor vi ønsker trafikk og hvor vi skal skilte bedre, for å nevne noen eksempler, forteller Torunn.

Ingen quick-fix

Geiranger er også godt i gang i med arbeidet. Destinasjonen har hatt sertifiseringa i tre år og skal nå gjennom en resertifisering. – Vi har vært gjennom en stor omstrukturering av reiselivet i Geiranger, forteller Katrin Blomvik Bakken, direktør i Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv.

– Det er et arbeid som tar tid og som ikke er en quick-fix. Vi er svært glade for at vi nå og fremover mot 2026 har et av verdens strengeste miljøregimer på verdensarvfjordene, dette vil absolutt hjelpe oss stort med å redusere utslippene våre. Arbeidet vil forhåpentlig lede oss i ei grønnere og mer bærekraftig retning fremover, sier Katrin.

Små, men viktige steg

I tillegg til fokuset på utslipp på fjordene, har Geiranger de siste årene iverksatt flere konkrete tiltak for å gjøre populære attraksjoner og turmål i bygda mer bærekraftige. Fosseråsa ble landets første nasjonale turiststi i 2019 og i fjor ble steinleggingsarbeidet utført av sherpaer ferdigstilt.

Bedre skilting og gode informasjonspunkt er med på å guide turistene, og legge til rette for bedre og sikrere valg når de ferdes i naturen. Sammen med et nytt formidlingsprogram og nye felles websider for Vestnorsk fjordlandskap er dette med på å gi besøkende en bedre totalopplevelse.

Både Rauma og Geiranger har opplevd en enorm pågang av norske turister de siste par årene. Noe som har skapte hodebry med tanke på parkering, overnattingskapasitet og nok spisesteder. I Rauma ble det gjennomført tiltak som ny parkeringsordning i sentrum av Åndalsnes, bedre skilting og et prosjekt kalt “Gjesten i sentrum” der Norsk Tindesenter fikk et koordinert informasjonspunkt med informasjon om overnatting, aktiviteter, attraksjoner og spisesteder.

I Rauma vektlegges nå togturisme i enda større grad enn tidligere, og nye pakketilbud med tog er nå ute i markedet. I tillegg har et elsykkelprosjekt gjort at flere aktører har investert i elsykler og leier ut sykler med ferdig programmerte forslag til turer på en GPS som følger med sykkelen.

Systematisk arbeid

Selv om begge destinasjoner har jobbet mot et grønnere reiseliv i lang tid, gjør forpliktelsen i merkeordningen at bærekraft og grønnere valg får enda større del av det daglige arbeidet.

– Vi har hele veien ment at det viktigste vi kan gjøre er å arbeide systematisk med bærekraft over tid, da vil vi en gang i fremtiden kunne bli det grønne og bærekraftige reisemålet som vi ønsker oss, sier Katrin Blomvik Bakken, direktør i Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv.