Haugesund-regionen har en helt spesiell plass i norsk vikinghistorie. Det var her flere av vikingkongene levde og styrte, og området regnes som et av de viktigste maktsentrene i vikingtiden. Gjennom landskapet, kystlinjen og de historiske stedene kan vi fortsatt se sporene etter en tid som har hatt stor betydning for Norge slik vi kjenner det i dag.
Vikingtiden regnes ofte å ha vart fra rundt år 750 til 1100 e.Kr. To historiske hendelser brukes tradisjonelt til å markere starten og slutten på perioden. Raidet mot Lindisfarne kloster i 793 regnes som begynnelsen, mens slaget ved Stamford Bridge i 1066 markerer slutten på vikingtiden.
Opprinnelig var viking ikke noe du var, men noe du gjorde. Man dro i viking – man var ikke nødvendigvis en viking til daglig. Begrepet viser til sjøfarende krigere fra Skandinavia som la ut på lange reiser for å plyndre, handle og bosette seg i nye områder.
Samtidig var vikingene langt mer enn krigere. De var også bønder, handelsmenn og håndverkere, og gjennom reisene sine tok de med seg nye ideer og impulser hjem. Ordet «viking» kan ha røtter i norrøne ord som vik (bukt) eller vig (kamp). I dag brukes begrepet om menneskene som levde i de skandinaviske områdene i denne perioden, og om dem som slo seg ned der vikingene reiste.
I Norge bodde vikingene ofte i små samfunn langs kysten. De livnærte seg av gårdsdrift, fiske og håndverk, og brukte sjøen som sin viktigste ferdselsåre. Mange bodde i langhus, der både mennesker og dyr kunne holde til under samme tak.
Vikingene utviklet avansert skipsbyggingsteknologi, noe som gjorde det mulig å reise langt. Skipene ble brukt både til handel, utforskning og krigføring. På Avaldsnes kan du lære mer om hvordan livet i vikingtiden faktisk var, og hvordan hverdagen var organisert.
Runer var skriftspråket som ble brukt i vikingtiden. Hvert runetegn representerte en bokstav, og tegnene kunne settes sammen til ord. Samtidig hadde runene også symbolsk betydning, og hvert tegn hadde sitt eget navn.
Runer ble risset inn i stein, tre, bein og metall, blant annet på våpen, smykker, redskaper og minnesteiner. Fordi tegnene var tilpasset rissing i harde materialer, sier man at man risser runer – ikke skriver dem.
Navnet Norge, eller Norðrvegr på gammelnorsk, stammer fra skipsleia som fulgte kysten langs Vestlandet. I motsetning til mange andre land, som er oppkalt etter folk eller landområder, er Norge oppkalt etter sjøveien som bandt landet sammen.
Denne leia ble kalt Nordvegen – «vegen mot nord» – og fungerte som en trygg og beskyttet rute for sjøfolk. Seilasen gikk fra sør, forbi Jærkysten, gjennom Karmsundet og videre nordover.
Karmsundet ved Avaldsnes var et særlig viktig punkt på denne reisen. Her var farvannet beskyttet mot det åpne havet, og sundet ble en nøkkelposisjon for både vikinger og handelsmenn. Det er langs denne skipsleia vi finner den tidligste kjente bruken av navnet Norge.
Avaldsnes regnes som et av Norges viktigste historiske steder. Ifølge sagaene regjerte kong Harald Hårfagre her, og Avaldsnes omtales som Norges første kongesete. Stedet var et sentralt maktsentrum gjennom vikingtiden og hadde stor betydning for kontrollen over skipsleia langs kysten.
I dag kan du besøke området og oppleve både Nordvegen Historiesenter, Vikinggarden og Olavskirken på Avaldsnes.
Haraldshaugen ligger like utenfor Haugesund sentrum og er Norges eneste riksmonument, reist til minne om Harald Hårfagre og samlingen av Norge til ett rike. Snorres sagaer forteller hvor kongen skal ha blitt gravlagt, og tidligere mente man at Haraldshaugen var stedet som samsvarte med denne beskrivelsen.
Vikingtiden var ikke bare preget av reiser, handel og krig, men også av et hverdagsliv som fulgte årstidene tett. Livet i vikingtiden var knyttet til naturen, gårdsdrift og faste rytmer gjennom året. Familier levde og arbeidet sammen, og både kvinner, menn og barn hadde sine roller i samfunnet. Kvinner hadde en mer fremtredende posisjon i vikingsamfunnet enn noe annet sted i Europa.
På samme måte som i dag, var året i vikingtiden delt inn etter sesonger, og samlinger og markeringer spilte en viktig rolle i fellesskapet. Slike høytider var knyttet til både tro, tradisjoner og praktiske behov, og ga rom for mat, fortellinger og samvær. Dette var viktige pauser i et liv som ellers krevde hardt arbeid gjennom store deler av året.
Hvert år i juni forvandles Avaldsnes til en levende vikinglandsby. Vikingfestivalen samler deltakere fra hele Europa som viser fram håndverk, matlaging og kampkunst slik den kan ha sett ut i vikingtiden.
Besøkende kan blant annet prøve bueskyting, se vikingkamper og lære mer gjennom historiefortelling. Festivalen passer både for historieinteresserte og for familier som ønsker en annerledes og lærerik opplevelse.
Vikinghistorien i Haugesund og Haugalandet gir et tydelig bilde av hvordan vikingtiden formet både mennesker, samfunn og landet Norge. Stedene i regionen gir et nærmere innblikk i hvordan mennesker levde og tenkte i vikingtiden, og hvilken rolle dette området av Norge spilte i denne perioden.
