På sporet av vikingene

På tokt

Du tenker kanskje mest på blodtørstige krigere når du hører vikinger? Det er sant at de var både krigere og erobrere, men de fleste vikinger levde som vanlige bønder.

Dra "i viking"

Alle skandinaver som levde i vikingtiden defineres som vikinger, men vi bruker mest ordet i dag om de som dro «i viking»; altså de som dro på krigs- og herjingstokt, men også de som dro på handelsferder.

Utferdstrangen kom på grunn av behovet for mer land, men også på grunn av handel, plyndring eller bare ren eventyrlyst. De bosatte seg gjerne også på de stedene de reiste til, som i Russland, Irland, Normandie eller på øyene i Atlanterhavet.

Havgående skip gjorde at de kunne reise

Spor etter vikingene finnes ellers også på de britiske øyer, Frankrike, Middelhavet, Grønland og det nordøstlige Nord-Amerika. Det som gjorde dem i stand til å reise var at de var tidlig ute med å bygge skip, de hadde havgående, raske skip.

Gå i vikingenes fotspor i Stavanger-regionen

Spor av vikinger finner du flere steder, som for eksempel på Arkeologisk museum. Det kanskje mest kjente vikingmonumentet imidlertid, er satt opp i nyere tid. Det er Sverd i fjell som står på historisk grunn i Hafrsfjord. Monumentet er laget av kunstner Fritz Røed. Hafrsfjord er trolig stedet for det beryktede slaget som samlet Norge til et rike under Harald Hårfagre.

Opplev vikingtiden med egne øyne

På mer moderne vis kan du i dag se med egne øyne brutaliteten i et typisk vikingslag. Viking House i Stavanger er et opplevelsessenter som blant annet viser VR-film om det berømte slaget i Hafrsfjord. Du får til og med sitte i et vikingskip mens du ser filmen. Snakk om å få en særegen opplevelse! Hos Viking House kan du også finne litteratur og effekter med vikingtema.

Flere vikingfunn

Gauseldronninga

På gården Gausel ble det i 1883 funnet en grav da gårdseier ryddet stein. Under en steinrøys fant han et steinkammer med flere gjenstander, noen i edelmetall. Senere fant de ut at graven var en kvinnegrav fra 800-tallet, og på grunn av det som ble funnet av gjenstander der, så forteller det oss at hun har tilhørt det øverste samfunnslag. På bakgrunn av dette ble kvinnen kalt "Gauseldronninga". De fant blant annet gjenstander som draktspenner av sølv og bronse, sølvspenne, armringer i sølv, ring i jet, perler av mosaikk, glass eller stein, kniver, stekepanne, rester av et bronsekar med løvehodeformede hankefester, bronsenål og hestetenner.

Steiner fra Haraldstårnet

På Ullandhaug er det seks store steiner som er steinene fra Haraldstårnet som ble reist i 1896. Steinene er mellom 82 og 140 cm høye, og 10 små som er 52 cm høye. På hver stein er det en inskripsjon. Under andre verdenskrig bygde tyskerne om tårnet til et luftvernbatteri, men steinene ble tatt vare på. Etter at det nåværende Ullandhaugtårnet ble bygget, ble steinene plassert i området utenfor.

To steinkors

På Stavanger museum i Stavanger står to steinkors fra tidlig middelalder. Det er minnekorset over Erling Skjalgsson med inskripsjonen: "Alfgeir prest reiste denne steinen etter Erling sin herre, som ensom ble sveket utav aren da han sloss med Olav". Korset ble altså reist etter at Erling ble drept av Olav Haraldssons menn i slaget i Soknasundet 21. desember 1028. Det står også en kopi av korset i sentrum av Sola. I hagen på museet står også restene av et steinkors som har blitt funnet på Tjelta i Sola. Der har det sannsynligvis stått på gravhaugen Ormhaug. Besøk Stavanger Museum.

Unikt vikingsverd funnet i Jåttå-området

På Jåttå i Stavanger har arkeologer avdekket et fantastisk vikingfunn: et praktfullt sverdgrep rikt dekorert med gull og sølv. Håndtaket, med utsøkte dyre‑ og geometriske mønstre, stammer sannsynligvis fra England rundt år 800. Funnstedet Jåttå–Gausel er kjent for å være et kontaktpunkt mot De britiske øyer, noe dette sverdet bekrefter.

Gjenstander som vitner om et mektig Stavanger i vikingtid

I utstillingen "Veit du nok eller kva"? og i jubileumsutstillingen "Katedralens hemmeligheter", viser Arkeologisk museum en samling ikoniske spenner fra de britiske øyer.

Et av funnene er et vakkert beslag som ble brukt som pynt på klær. Det er typisk metallarbeid fra de britiske øyene på denne tiden, noe som gjør det helt klart at Stavanger hadde svært gode handelsforbindelser med Storbritannia. Funn av flere andre slike eksklusive gjenstander vitner om katedralens voksende rikdom og forbindelser til resten av verden, blant annet Vatikanet. Her kan du lese mer om alle funnene i Domkirken. 

Kvinner i vikingtiden

Kvinner i vikingtiden hadde en langt mer aktiv og betydningsfull rolle enn mange tror. De styrte hushold og gårdsbruk, forvaltet rikdom og kunne bære nøkler som et symbol på autoritet. Noen kvinner hadde også internasjonale forbindelser og høy status – slik som "Gauseldronningen", nevnt over, gravlagt i Stavanger med gjenstander fra blant annet Irland. Funnene tyder på at kvinner kunne være både politisk og religiøst innflytelsesrike i vikingtiden – og at deres historie i høyeste grad er verdt å fortelle.

Kilde: Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger

Rygekongen fra Sola Erling Skjalgsson

Den mannen som fikk æren av å ha innført kristendommen i sørvest-Norge er vikinghøvdingen Erling Skjalgsson. En bauta reist til minne om småkongen står like ved ruinkirken på Sola. Det er til og med mulig å oppleve en hel løype av Erling Skjalgssonhvilesteiner. Det finnes visstnok hele 12 hvilesteiner. De står i en rekke fra Hafrsfjord bro til ruinkirken.

Jernaldergården og spor fra vikingtiden

På Ullandhaug i Stavanger ligger Jernaldergården – en rekonstruksjon basert på ekte arkeologiske funn fra folkevandringstiden, rundt 350–550 e.Kr. Selve gårdshusene ble forlatt før vikingtiden begynte, men det er flere graver her fra vikingtiden, og det ble nok også da drevet jordbruk i området. Med utsikt over Hafrsfjord, stedet for det legendariske slaget som ifølge sagaen samlet Norge til ett rike, ligger Jernaldergården midt i et historisk kjerneområde. Her får du ikke bare en smak av jernalderen – men også et glimt inn i vikingtidens Rogaland.

Kilde: Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger

Øyrikets vikingskatter

I forhistorisk tid lå øyene i Boknafjordbassenget midt i smørøyet for all ferdsel. Gravrøyser og gjenstander har blitt funnet langs Soknasundet som ligger mellom øyene Bru og Sokn. Av gjenstander funnet er for eksempel et sverd fra vikingtiden samt to blykors med inskripsjoner funnet i en eldre, hedensk grav. Skriften er i runer, men teksten er latinsk, og det er trolig et religiøst dikt fra tidlig middelalder som mest sannsynlig har kommet fra Frankrike.

Utstein Kloster

er det eneste klosteret fra middelalderen som er bevart i Norge. Historien til klosteret er at det både har vært kongsgård og kloster her. Harald Hårfagre har visstnok bodd på Utstein. Snorresagaene forteller at Hårfagre tilbrakte mye tid på kongsgården på Utstein etter at han ble gammel.

På den gamle slektsgården som omslutter Utstein Kloster er det gjort flere fortidsfunn. Så sent som i 2021 ble det gjort to uvurderlige Viking-funn på Klostergarden; en polyedrisk perle fra perioden 766-966 og en mynt fra 1024.

Sørbø kirke på Rennesøy

Kirken er bygget omtrent i 1140, og er et av de eldste bevarte byggene i fylket. Noen få meter nord for det sørvestlige hjørnet av kirkegårdsmuren, ligger en runestein på 2,3 meter. Innskriften sier: «Tore reiste denne steinen etter Igul bror sin». Navnet Tore var blant annet et av de aller vanligste navnene i vikingtiden.

Kristen påvirkning fra Irland

Vikingene som dro på tokt til Irland ble blant annet påvirket av den kristne troen som stod sterkt i Irland, flere vikinger kom tilbake med kristne symboler og tok med seg kristendommen hjem til Norge. Noen av minnene fra dette er de mange steinkorsene som ble reist her.

Kilder:

• Vikingløypa gjennom Rogaland, av og med: Hernæs, Per, Sør-Reime, Geir, Vevatne, Kjersti, Skår, Anne Kari, Haavaldsen, Per, Løken, Trond, Rikssamlingsfylket Rogaland. Publisert i Stavanger: Rikssamlingsfylket Rogaland og Arkeologisk museum i Stavanger, 1999.
• Arkeologisk Museum i Stavanger