– Havet her er så rikt, så fruktbart. Hiver du ut et snøre, om du så gjør det fra kaien, kan du risikere å få deg middag.

Svein Inge Fosse smiler bredt. Han er vert på Knutholmen, selve turistjuvelen i Kalvåg – fiskeværet som går for å være det største og best bevarte på Vestlandet. Da han i 1985 åpnet opp for overnatting for feriegjester i fem rom over den vesle kafeen sin, ble det starten på en strålende utviklings- og restaureringsprosess i det som opp gjennom norgeshistorien har vært et knutepunkt for fiskere langs hele vestlandskysten. Nå fremstår Kalvåg som en havgapets perle for rekreasjonssugne feriegjester, sommer som vinter, og er vel verdt et besøk enten en liker fisk eller ikke.

© Fjord Norway

«Litt Lofoten og litt Sørlandet på en gang» omtaler Svein Inge sitt rike på øya Frøya, i Bremanger kommune som.

– Når du kommer til oss her i Kalvåg får du en smak av det beste Vestlandet har å by på. Du får oppleve den herlige stemningen og den gode maten, og du får ta del i det koselige kystmiljøet, lokker han.

Havets festbord

I løpet av de siste fire tiårene har Svein Inge, sammen med en håndfull andre ildsjeler, lagt ned et betydelig arbeid for å ta vare på denne delen av kulturarven vår.

– Det hele var en ruin da jeg startet. Jeg ante ikke hva jeg gikk til, men jeg skjønte jo at dette kunne bli til noe når det til stadighet sto lange køer ut døren til den vesle kafeen, av folk som ville ha breiflabb i fløtesaus.

Den driftige karen fylte ut med 10 000 kubikk stein mot den vesle holmen der Knut Øvrebotten en gang bodde. «Nye» Kalvåg ble anlagt. Nå er her både restaurant og hotell, med rundt regnet 130 rom disponibelt. I den maritime restauranten slukkes tørsten, og rumlende mager fylles med lekkert tilberedt sjømat i alle mulige varianter.

– God mat er viktig, og her i Kalvåg har vi alle tiders tilgang på fersk fisk, presiserer Svein Inge.

– Som for eksempel lyr og brosme. Før i tiden ble disse regnet som ufisk, men sannheten er at dette er nydelig og matfull fisk, og kokkene våre er flinke til å lage himmelske smaksopplevelser av tradisjonelle fiskeretter.

God tilgang på prisbelønte kokker har han også nemlig. Til og med innen slekten, for svigersønnen Martin svinger gryter på storkjøkkenet, lager lekker chips av tang, og insisterer på å selv supplere tilkomsten ved å fridykke etter kamskjell til gjestene.

Om du er av typen som helst vil ha en solid kjøttmiddag bys det gjerne på lokalprodusert økologisk lam, eller hjort fra området, men selv sverger Svein Inge til sjømaten.

– Det er vanvittig mye krabbe å få her i farvannet, og kreps og reker, og hummer når det er lov. Av sjømat og fisk blir du mett på en annen måte. Jeg blir aldri lei av fisk, hevder Svein Inge, men legger kjapt til:

– Kanskje bortsett fra tørket saltsild. Det fikk jeg nok av i barndommen.

Kulturhistorisk

Selve restaurantbygget er en gammel saltebu som ble flyttet til Kalvåg fra Sandviken i Bergen i 1864. At han faktisk kan vise gjestene sine vegger av øksehogget tømmer er Svein Inge stolt av. Historieformidling er viktig for ham.

– Når jeg holder foredrag pleier jeg å starte med å fortelle at da Jesus fisket i Genesaretsjøen hadde folk allerede fisket i 5000 år her i området. På Liseth, en nydelig liten bygd like ved, ble det gjort funn av 7000 år gamle redskaper.

I gammel tid var det viktig å oppholde seg nært fiskefeltet. Enda lenger vest, i området de kaller Geitholmen, var det opptil 70 salteri i drift. Men da dampmotoren ble oppfunnet var det ikke lenger et problem å forflytte seg til havs. Alle sjøhusene ble flyttet i le på østsiden av øya, til Kalvåg der det var rikelig tilgang på ferskvann.

– Sildefisket har alltid gått i sykluser. Oppblomstringen i 1860-årene gjorde Kalvåg til et stort fiskevær med mellom 10000 og 12000 mann i arbeid. På et bualoft overnattet gjerne 150 mann. Vi kan vel regne med at lukten var deretter, humrer Svein Inge.

© Fjord Norway

Vennlige fastboende

I dag er folketallet på godt under 500 sjeler i det som den gangen ble kalt «matlandet».

– Menneskene som bor her er åpne, utadvendte og nysgjerrige, forteller Svein Inge.

For å understreke eget utsagn strekker han på halsen og vrir på hodet. Først til den ene siden så til den andre.

– De undrer gjerne på hvem du er; «Hva styrer du med?», «Hva gjør du på her?» De nikker og smiler til alle, og gjestene våre gir uttrykk for at de setter pris på at de fastboende her er så vennlige og imøtekommende.

Hos ham selv er holdningen så innarbeidet at når han møter forbipasserende på gaten i storbyer nikker han og smiler.

– Historisk sett ble utenforstående i mange områder oppfattet som uønskede «færande fant». Her har besøkende alltid blitt sett på som noe positivt, en ressurs. Det har nok med fiskerifortiden vår å gjøre, resonnerer han.

© Fjord Norway

Opplev Kalvåg

Innen en radius på få minutters gange spenner opplevelsene i Kalvåg fra handling av kunst og bruksgjenstander laget av lokale og utvalgte nasjonale kunstnere, unike spaopplevelse i ramsalt sjøbumiljø, til omvisning i sirlig restaurerte sildesalteri eller Nikolai Astrups «mimrestue». Den norske billedkunstneren ble nemlig født akkurat her i Kalvåg forteller Svein Inge.

Ta barna med på kystlagets sjørøvertokt i en gammel seglskute. Lag din egen konfekt i stedets sjokoladefabrikk, bli med på ølsmaking, eller bare sett deg godt til rette på kaien med et glass vin. Om du ønsker overblikk over området er den korte fotturen opp til Flona å anbefale. Herifra har en vid utsikt over Kalvåg sentrum og Frøyskjæra rundt.

– Her er enormt mange fine turløyper, meddeler verten vår.

– Dagsturhytten Dåsabu er ei utkikkshytte bygget i klippene 300 meter over havflaten. Den er åpen for alle som har lyst til å sitte lunt og se solnedgangen gjennom panoramavindu fra gulv til tak. Eller nyte synet av ørner som seiler forbi på vinden, eller et opprørt hav i storm. Havet er så vilt. Det er fasinerende å skue utover de vanvittige kreftene som rår når vannet kastes opp og dras tilbake i dønningene.

Han frister også med fisketur med sjarken, eller en historisk sightseeing i turbåten.

– Det er også muligheter for å leie sykler eller kajakk. På vestsiden kan du padle i timevis over langgrunner mellom 700 holmer og skjær.

Når natten faller på kan du sove deg uthvilt til neste dags kystopplevelser i restaurerte sjøboder som Margitbua eller Einahuset. Eller kanskje i et historisk rom i bygget som en gang huset Bremanger Spareforeining? Overnattingsmulighetene er mange og særdeles varierte, og koselige skilt leder deg på rett veg til alt fra «prylestova» til «gamleskulen». For dem som søker det eksklusive er boutiquehotellet Sjøholt et godt alternativ.

Eksotisk trivsel

– Jeg har røttene mine her ute i havgapet. Om jeg oppholder meg for lenge inne i fjordene føler jeg at skogen og fjellene trykker seg sammen rundt meg. Jeg må se horisonten, se himmelen, kjenne på sjøluften og åpenheten.

Svein Inge gestikulerer ivrig. Han liker å formidle, han liker å snakke, og det han sier understreker han med hendene, ofte med hele armene. Selv om fembarnsfaren nå har trukket seg litt tilbake og overlatt driften til sønnen Jan Fredrik, deltar han fortsatt i arbeidet sju dager i uken.

– Jeg anser meg selv for å være en slags vaktmester. Fruen og jeg er frokostvakter hver morgen, jeg fungerer som vert innimellom, og tar gjerne oppdrag som guide.

Spesielt har «pensjonisten» stort hjerte for lite båtvante småbarnsfamilier.

– For mange besøkende er en fisketur ut med båten eksotisk. Å få være med på å fylle en kasse med fisk på noen få minutter er det en opplevelse av dimensjoner for dem. Jeg føler at jeg gjør noe riktig når jeg ser takknemligheten hos gjestene. Jeg blir glad selv når jeg ser hvor glade barna blir. Her hos oss har vi ikke taksameteret på for alt. Ekstraservicen vi yter får vi igjen i gjestenes trivsel.

– De som kommer hit til oss skal få det godt. Det lover jeg.

Relaterte artikler