Kystkulturlandskapet i Solund – det beste grunnlaget for villsaudrift
Gamalnorsk sau, òg kalla villsau, har skjøtta landskapet og lyngheiene i Solund gjennom 5000 år. Rasen var heilt vanleg i Norge fram til andre del av 1800-talet, før den nesten vart heilt utrydda, men heldigvis berre nesten. For nokre gjenstridige individa hadde gøymt seg unna, blant anna på ei øy like sør for Solund; - i Austevoll. Sidan har fleire bønder skaffa seg slike sauer, gjerne berre for å ta vare på kulturlandskapet.
«Lenge tenkte eg at vårt kystlandskap var både unyttig, og at landskapet i alle tider hadde for det meste vore urørt. Og mange tenkjer vel at denne naturen må forbli urørt. Men dette er i høgste grad berørt natur, forvalta og kultivert av menneske og dyr i tusenvis av år» seier Kjell Mongstad, eldsjel og ein sentral drivkraft bak Hardbakke Villsaulag.
Det er ikkje rart at villsauen trivst godt i Solund; - for her kjenner nok villsauen seg att blant dei tøffe vêrtilhøva, eit knudrete kystlandskap, kva som står på menyen, og heilt sikkert også den godlyndte kysthumoren som ikkje er ulik mellom Austevoll og Solund.
Villsauen gjer seg maksimal nytte av dei ressursane som finst
Villsauen er heilt tilpassa eit liv i kystlyngheia. Sauen produserer kjøt og ull av dei beiteplantane som veks der, på same tid som han skjøttar og held landskapet ope. Denne vesle og hardføre sauerasen er genetisk sett den same som for tusen år sidan, tilpassa dei natur- og klimamessige tilhøva heilt ute ved kysten. Sauen er ekspert på å gjere seg maksimal nytte av dei ressursane som finst der.
Dei største fordelane med Gamalnorsk sau er at den ikkje er særleg kresen på kva den et. Den beiter like gjerne på kystlynghei, som tang og tare i fjærebeltet og det gode fjellgraset i høgdene. I tillegg kan denne rasen gå ute heile året, og lemmer helst åleine. Sauene er veldig tamme, og dei likar godt å få kos av borna som er med og gjer dei mat.