Haugesund og Ryfylke – Et landskap fullt av historier og myter

Vikinghistorier fra Karmøy

Som et av Norges fødesteder, bærer kystlinjen utenfor Haugalandet fortsatt spor etter vikingene. Lenge før Norge ble et land, var sjøveien langs vestkysten det viktigste transportstrekket. Det skjermede farvannet rundt Karmøy, kalt Karmsundet, ble kjent som Nordvegen – «veien nordover». Fra denne leia vokste navnet Norge frem.

Står du ved den rolige kysten ved Avaldsnes, er det lett å forstå hvorfor kongene valgte nettopp dette stedet. Sundet er smalt, skjermet og enkelt å kontrollere. I dag kan du vandre på historisk grunn blant båthus, gravhauger og historier som klamrer seg til landskapet som sjøtåke. Det er ikke høylytt eller dramatisk, mer en følelse av å vandre på historisk grunn i vikingenes fotspor.

Ikoniske former og eventyrlig landskap i Haugesund og Ryfylke

Vestlandet er fullt av formasjoner skapt av is, vær og folketro, og hver form synes å ha en historie knyttet til seg.

I Haugesund og Ryfylke hviler ikke landskapet. Det peker, buer seg, lener seg og vrir seg på måter som får deg til å lure på hva som egentlig har skjedd her. Vitenskapen gir én versjon. Lokale historier gir en annen. Og mellom disse to oppstår en helt egen magisk verden.

Dypt inne i Åkrafjorden, i den UNESCO-listede Sunnhordland Geopark, ligger enorme jettegryter som skåret inn i fjellet med nesten umulig presisjon. Geologer sier at de ble dannet av virvlende smeltevann etter forrige istid. Lokalbefolkningen liker å spøke med at de er naturens egne fingeravtrykk, en påminnelse om at landskapet har vært i aktivitet i lang tid.

Følg fjordlandskapet litt lenger, så kommer du til Langfoss, et av Norges vakreste fossefall. Bruset alene er imponerende, men folketroen om Fossegrimen gir stedet ekstra sjarm. Ifølge sagnet venter en fiolinspillende ånd på offergaver og belønner generøsitet med musikktimer. Gi ham noe godt å spise på en torsdagskveld, så lærer han deg å spille som de beste. Gi ham noe for magert, så lærer du bare å stemme instrumentet ditt. Uansett gir det en sjarmerende vri til brølet fra vannet. Hvem vet, kanskje du blir den neste som lærer av Fossegrimen?

I Nedstrand finnes det en klippe formet som en kvinne som ser ut over vannet, og som er gjenstand for en annen populær fortelling. Historien forteller om en kjempekvinne som en tidlig morgen løp ut med en gryte grøt til en nabo som nettopp hadde født. Hun rakk ikke frem før soloppgang og ble til stein på stedet. Grøtgryten rullet nedover bakken og etterlot et merke i fjellet som du fortsatt kan se i dag. Turen opp er nydelig, og formen i fjellet gjør det lett å se historien for seg.

Preikestolen og Kjerag - laget av troll?

Og så er det Lysefjorden: bratte, lyse granittvegger og et prakteksempel på hvordan isen har skåret seg gjennom fjellene. Men lokalbefolkningen har lenge foretrukket en mer livlig forklaring – troll som kjemper gjennom natten og kaster steinblokker i alle retninger til dagslyset fryser dem midt i bevegelsen.

Når du følger stiene mot Preikestolen og Kjerag, er det lett å forstå hvorfor disse historiene har fulgt generasjoner. Noen forteller om troll som kranglet over fjorden og kastet steiner mot hverandre. Én av dem satte seg fast mellom klippene, i dag kjent som Kjeragbolten. Andre sier at et rasende troll slo til fjellsiden med staven sin, splittet fjellet og etterlot den flate toppen av Preikestolen. Det finnes til og med en mildere fortelling om troll som formet et flatt sted for å «preke». Se deg rundt mens du går, og landskapet bekrefter nesten historiene; fra ekko som sies å komme fra et troll som snur seg i søvne, til ideen om en fyrvokter som blinker gjennom tåken for å holde trollene unna. De store «malplasserte» steinene du ser langs fjellryggene og i dalbunnen? Enten er det rester fra istiden... eller troll som ikke beveget seg raskt nok ved soloppgang.

Panoramahyttene og The Bolder - arkitektur bygget for å blende med vestlandsnaturen

I Ryfylke og Haugesund henter selv de unike overnattingsstedene inspirasjon fra landskapet. Etter å ha tilbrakt tid blant fjellformasjoner formet av is, troll og gamle folkesagn, er det naturlig at moderne arkitektur går i samme retning. Bygningene er ikke plassert i landskapet – de er formet som om de vokste frem av det.

Panoramahyttene på Karmøy er designet for å se ut som gamle steinblokker etterlatt av isbreer. De står ikke på terrenget, men glir stille inn i det. Fra de store panoramavinduene kan du sitte varmt og lunt mens lyset skifter og været vandrer langs horisonten. Og her ute ved kysten hører du ikke Fossegrimens brøl, bare den jevne, beroligende rytmen fra den ville Nordsjøen.

Lenger inne i landet, høyt over Lysefjorden, ligger The Bolder mellom vridde furutrær og eldgamle steinblokker. Fire av hyttene er designet av Snøhetta og plassert så presist at omgivelsene knapt legger merke til dem. Hyttene er moderne, varme og innbydende, den typen sted hvor du nyter morgenkaffen og føler at verden rundt deg går i et roligere tempo. Dette er den typen sted du drømmer deg tilbake til lenge etter at du har reist videre.

Sider med en dråpe folketro i Hjelmeland

Lokale mattradisjoner her er tett knyttet til jorden, frukthagene og de gamle historiene som har levd i området i generasjoner. Hjelmeland, som ligger mellom åser og frukthager, har lenge vært kjent for fruktdyrking. På en av de lokale gårdene, Fevoll, forteller folkesagnet følgende: Hver julaften kom en gruppe fjellånder, huldrer, dansende ut av Valafjell og skapte ufred og forstyrrelser for gårdsfolket. Ett år fikk en modig gårdsgutt nok. Da han avfyrte et varselskudd, flyktet de skremte åndene tilbake inn i fjellet, smelte døren bak seg og kastet nøkkelen inn i steinene utenfor. Folk hevder fortsatt at man kan se den bleke «døren» i klippen hvis lyset faller riktig.

Valafjell er også kjent for sine mange ansikter i fjellveggen. Lokale sagn sier at disse fjesene, inkludert den spesielt kjente Valagubben, har mystiske og overnaturlige forbindelser. Kan du se ansiktet fra frukthagen?

I dag produserer den samme gården eplesider med navnene Huldra og Valagubben. Historiene er en del av smaken, et naturlig resultat av sider laget i et landskap fullt av myter og sagn.

Der landskapet står for praten

I Haugesund og Ryfylke stresser ikke landskapet deg. Det gir deg rom til å puste. Og i stillheten blir historiene tydeligere. Vikingarven. Kjempekvinnen på Nedstrand. Felespillende ånder ved Langfoss. Troll i Lysefjorden. Ansiktene i Valafjell. Fortellingene knyttet til frukthager og siderpresser i Hjelmeland. Ingenting er iscenesatt eller overdrevet – historiene lever ganske enkelt i terrenget.

Stå ved sjøen, se opp på en isskåret klippe eller sitt med et glass lokal eplemost, og følelsen er den samme: denne delen av Norge trenger ikke å imponere deg. Den lar bare landskapet snakke. Kom og opplev Haugesund og Ryfylke selv.