Et merkeikon

Naturattraksjoner

Bremsneshola

På sydsiden av fjellet Bremsneshatten er det gjort en rekke funn fra den nærmere 10.000 år gamle Fosnakulturen. Den store Bremsneshola har vært brukt som bosted gjennom oldtiden. Hulen er Norges største grotte og strekker seg 80 meter innover. Åpningen til Bremsneshola ligger opp i bergveggen på Bremsnehatten, og man må klatre opp steinura for å komme til. Fra toppen av ura må man så gå ned 10 høydemeter for å nå hulegulvet. Om man klatrer litt opp på veggen innerst i grotten, går det en trang gang videre 3- 4 meter inn i et nytt rom. Dette indre rommet måler ca 3 x 8 meter. Fem meter inne i hulen har det dannet seg en steinvoll. Steinvollen er 3, 5 meter høy, og har voldt forskere på 1700- og 1800-tallet mye hodebry. I dag er man enige om at vollen er lagt opp av havet, og at den senere har dannet utgangspunkt for en oppmuring med trestokker som støtteverk, uten at vi kan forklare hvilken funksjon dette har hatt. Funn fra Bremsneshola Det er ikke foretatt noen grundig faglig undersøkelse av Bremsneshola. I løpet av de siste 300 årene er det imidlertid gjort flere tilfeldige gravinger i hulen. Det skal være gjort funn av menneskebein i hulens innerste rom en gang på 1800-tallet. Dyrebein og et mulig kulturlag ble funnet ved ulike undersøkelser på 1700-, 1800- og 1900-tallet. Det seneste kjente funnet ble gjort i 1960 da en pilespiss ble funnet ved veggen innerst i det store rommet. Pilespissen er av rødbrun jaspis (bergart), og er av en type som kalles Sandbuktpil, en piltype som er vanligst i Nordnorge, og kan dateres til bronsealderperioden 1800 - 900 f. Kr. Pilespissen var forseggjort, og kanskje var den plassert her som en offergave? Sagn om Bremsneshola I gammel tid antok man at hulene var gjemmesteder for fredløse og skipbrudne, og en regnet derfor med at det var rester etter disse de fant her. En var ikke klar over i hvilken grad disse hulene ble brukt i forhistorisk tid.

Dovrefjell-Sunndalsfjella Nasjonalpark

Velkommen inn i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, et av Norges mest sagnomsuste fjellområder! Villreinen, fjellreven og moskusens rike. Et variert landskap der spennende kulturhistorie og store naturopplevelser venter. Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er et av de største sammenhengende verneområdene på fastlands-Norge. Du finner den i møtepunktet mellom Møre og Romsdal, Trøndelag og Oppland fylker, og i Sunndal og Nesset kommuner er det flere innfallsporter til nasjonalparken. Besøker du nasjonalparken fra vest møter du vestlandsnaturen med bratte, kvasse fjell og dype daler. Lenger øst blir landskapsformene mykere og klimaet tørrere. Store variasjoner byr på muligheter for mange ulike opplevelser. ​​​​​Natur- og kulturopplevelser ​​​​​Nordvest i nasjonalparken innbyr dramatiske tinder til fjelltur med topper som Storkalken (1880 moh.) i vest, «kongelige» Storskrymten (1985 moh.) og majestetiske Snøhetta (2286 moh.) som i mange år ble regnet for å være Norges høyeste fjell. Gode utgangspunkt for fotturer i nasjonalparken er Grøvudalen og Torbudalen i Sunndal, og Eikesdalen i Nesset. I Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde finner en seterhus, setervoller og andre kulturminner. I Eikesdalen ligger mellom annet Mardalen naturreservat med et rikt artsmangfold og turvei inn til Mardalsfossen. Fossen er regulert til vannkraft, men får renne fritt mellom 20.juni og 20.august. Vil du gå topptur på ski, er området mellom Øksendalen og Eresfjorden spesielt godt egnet, men husk å sjekke skredfaren på www.varsom.no  Den Norske Turistforening (DNT) har 12 ulike hytter knyttet til verneområdet. Aursjøhytta og Snøheim er betjente. Dyre- og planteliv Dovrefjell- og Sunndalsfjella nasjonalpark er villreinens rike. Her lever en av Europas siste villreinflokker. Den stammer fra den opprinnelige ville fjellreinen og er ikke blandet med tamrein. Villreinflokkene kom til våre områder da isen smeltet etter siste istid. Menneskene fulgte etter og utnyttet villreinen som ressurs. Det finnes rike kulturhistoriske spor etter villreinfangst i verneområdet. Husk at villreinen er sky og var for mennesker. Oppdager du villrein før den oppdager deg, bør du holde deg i ro til dyrene er borte. Ønsker du å lære mer om villrein og om hvordan menneskene har jaktet på den, kan du besøke Norsk Villreinsenter på Hjerkinn. Viewpoint Snøhetta er åpen for publikum hver dag fra juni til midten av oktober. I nasjonalparken lever også et annet urtidsdyr. Moskus døde ut i Europa i løpet av siste istid, men ble hentet fra Grønland og satt ut på Dovrefjell flere ganger i perioden 1932-53. På Dovrefjell kan du gå tur på Moskusstien i et område der det er stor sjanse for å få sett moskus. Holder man seg til stien bidrar man også til å ta vare på villreinen i området. Ta med kikkert og følg merking. Turen starter fra Kongsvoll eller Grønbakken. Gi moskusen forkjørsrett: Den kan angripe viss den føler seg truet. En må holde seg på minst 200 meters avstand og ta en omvei viss man møter moskus. Fjellreven trives også i nasjonalparken, men er svært sårbar. Fjellrevbestanden ble utryddet fra Dovrefjell-Sunndalsfjella på 1990-tallet. Siden 2005 har det vært drevet et avlsprogram for å få opp igjen en levedyktig stamme. Det er forbudt å forstyrre fjellreven. Det varierte landskapet i nasjonalparken er også leveområde for jerv og mange ulike fuglearter. Floraen er rik, og flere sjeldne arter som høyfjellsklokke, dovrevalmue, dovreløvetann og norsk malurt vokser her.   Gjest i nasjonalparken - Forstyrr ikke dyr og fugler. Husk at dette er deres hjem. - Oppsøk ikke rein. Forstyrr ikke fjellreven. Hold minst 200 meters avstand til moskus. - Sett ikke spor etter deg: Ta vare på naturen. Ikke ødelegg eller fjern kulturminner. Ta med søppel og sørg for sporfri ferdsel. - Følg regler for båndtvang og bålfyring. - Benytt gjerne muligheter for jakt og fiske, men husk jakt/fiskekort. Ikke bruk levende fisk som agn, og ikke flytt levende fisk mellom vassdrag.