Kjører du langs Vestlandsveiene om sommeren og høsten, finner du mange boder der du kan kjøpe en kurv med noe godt. I tillegg til frisk frukt, lages det eplemost og syltetøy langs fjordene - og ikke minst sider.
Det er spesielt Hardanger og Sogn som er kjent for sin sider- og fruktvintradisjon. Mange lokale produsenter har fått innpass både på Vinmonopolet og i butikkene. "Sider frå Hardanger" er det første alkoholholdige produktet i Norge med beskyttet geografisk betegnelse. Sider er blitt svært populært de siste årene: ikke siden 1930-tallet har nordmenn kjøpt mer lokalprodusert drikke enn nå.
Men det startet for lenge siden: Under utgravingen av Osebergskipet fant man 54 epler i graven til dronningen. I de islandske sagaene er det også referert til eplehager. Den norske urfrukten ble regnet som så verdifull at det var straff for å stjele annen manns epler! Det første skriftlige tegnet på fruktdyrking i Norge finner vi i Vik i Sogn. I Sverres saga står det om en episode fra 1201 der det nevnes en «Aldinhage» - aldin er norrønt for eple. Senere er det i Magnus Lagabøtes lov for kjøpsteder fra 1276 referert til "Konungs eplagard" ved Håkonshallen i Bergen. Epledyrking synes deretter å bli utbredt på Vestlandet.
Det er noe usikkert når man begynte å produsere sider eller fruktvin. I Hamarkrøniken fra ca. 1550 står det at fruktvin og eplesider var til salgs før reformasjonen. Men allerede i vikingtiden hadde de en sterk drikk laget av epler, bær, honning og urter som ble kalt ”bjor”.
På Vestlandet kan du bli med på sidersafari i Hardanger og smake de tradisjonsrike fruktige eplesiderne som er typisk for området, eller du kan dra til Sognefjorden og oppleve de mangeartede siderne med pære, bær, rabarbra, humle, malt, honning eller bitre siderepler. Begge steder får du en innføring i historie, kultur og produksjonsmetode. På flere restauranter kan du få servert lokal sider - et fint alternativ til utenlandske viner, både som aperitiff og til maten.